Foto: Linnert Waledkhani
Oslo sentrum, våren 2020. Rundt et bord i et atelier sitter en liten gruppe menn og kvinner. Alle er konsentrerte om hvert sitt ark som ligger foran dem. På arket har de skrevet ett ord som har en spesiell betydning – et politisk budskap, et minne eller kanskje en lengsel etter å høre til.
Nasim, Hiwot, Mezeret, Sarah og Koroush har til felles er at de egentlig ikke finnes, de er såkalte papirløse.
– Vi snakker om mennesker som er uønsket i landet vårt, de har få rettigheter og muligheter. Hver dag er en utfordring, og framtiden er høyst usikker, sier Trude Hellesø, Mennesker i Limbo.
Kunsten som hjelp
For mennesker i en utfordrende livssituasjon er kunst en kilde til håp i hverdagen, også under en korona-pandemi. For da åpnet kunstnerne Gelawesh Waledkhani og Lise Bjørne Linnert sine dører for de papirløse.
– Online workshops og interaktive møter har gjort det mulig for papirløse i Oslo, Bergen og Trondheim å delta i prosjektet. Denne digitale formidlingsplattformen har skapt et viktig fellesskap midt under pandemien og blitt en livbøye for mange. Geografiske avstander og smitteverntiltak har ført til nye, overraskende muligheter, forteller Hellesø.
– Disse menneskene bærer på ulike erfaringer og historier, kunst kan utrykke det bedre enn noe annet, sier hun videre.
Kunstprosjektet får også et fortsatt liv fremover, forsikrer hun.
– Utvalgte arbeider, inkludert film om prosessen og intervju av deltakerne, skal vises i utstillingen We are the commoners i Birmingham, januar 2021. Senere blir utstillingen vist i ulike museer i England. Det arbeides også med å få vist prosjektet i Norge.
