Foto: Foto: Skjermdump/youtube.com
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Sheedi-folket, et brorskap av pakistanere av afrikansk avstamning, samles hvert år ved helligdommen til Mangho Pir i Karachi for å holde en hellig festival. Festivalen, kjent under navnet Sheedi Mela er preget av farger, dans og liv. Sangene til ære for Mango Phir er en blanding av swahili, punjabi og urdu. Ritualene er en blanding av islam og urgamle afrikanske skikker, påvirket av animisme og forfedretro. En stakket stund skulle man nesten tro at man befant seg på Zanzibar eller i Sudan, istedenfor storbyen Karachis utkant.
– For oss er tradisjoner viktige. Vi har holdt på med festivalen i flere generasjoner, og kommer til å holde på så lenge det finnes sheedi-folk i Pakistan, sier stammeleder Ghulam Akhbar til den pakistanske nyhetskanalen Express 24/7.
Kom som slaver
Afropakistanerne er et resultat av flere århundreders kulturell samkvem mellom det gamle storindiske riket, araberne og Øst-Afrika. Samkvemmet har likevel sine ikke helt heldige sider. Mange sheedi er nemlig direkte etterkommere av slaver som ble fraktet med skip over det indiske hav, og havnet i det stormogulske rikets voksende havnebyer på 1600- og 1700-tallet.
For de hundretalls som holder til i Karachis fattige forsteder er festivalen en sårt tiltrengt avkobling fra en ellers hard hverdag. Levekårsundersøkelser plasserer sheedi-folket langt nede på listen. Fattigdom og ekskludering fra arbeidslivet er regelen fremfor unntaket. Festivalen, til tross for at den tiltrekker seg andre langtveisfarende svarte pakistanere fra andre provinser som Punjab og Baluchistan, får ikke statsbevilgninger.
– Vi har ingen politikere som kan tale vår sak slik at vi kan få bedre livsvilkår. Vår situasjon er blitt såvidt marginalt bedre siden våre forfedre endte opp her for flere hundreår tilbake. Og derfor er det å ha møtesteder så viktig, forteller Akhbar.
Krokodillkransing som høydepunkt
Sheedi Mela er særlig kjent for sine hellige krokodiller. Krokodilledammen, som er 120 meter lang og 61 meter bred, næres av en underjordisk bekk og inneholder hundrevis av krokodiller. Mor Sahib (den hellige, gamle og vise), som er den eldste, sies å være over 100 år gammel, og har nærmest gurustatus blant festivalgåerne.
Høydepunktet nærmer seg. Festivalgåerne har matet de hellige krokodillene. Så kommer Ghaddi Nasheen, den som av sheedi-folket har blitt utpekt som den hellige etterfølger. Etterfølgerens store øyeblikk kommer i det han legger en blomsterkrans rundt halsen på Mor Sahib. Spenningen stiger. Under normale forutsetninger kan en krokodill påføre et menneske livstruende skader ved denne formen for nærkontakt. Men ikke på Sheedi Mela. Mor Sahib tar imot kransen med den største selvfølge, og folket jubler. Festen kan fortsette, og ebbe ut i nattestimene.
