- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Samartin bor for tiden i California i selvpålagt eksil, men var nylig på Norgesbesøk i sammenheng med landseringen. Til Aftenposten kommer hun med sterk kritikk av den interne politiske situasjonen på øya.
– At Cuba fremstiller seg selv som en fredselskende nasjon, når man ikke engang har ratifisert menneskerettighetserklæringen, når folk blir arrestert og torturert bare for å si sin mening, er intet mindre enn patetisk, mener hun.
Samtidig undervurderer hun ikke betydningen av revolusjonsromantikken. Blant Cubas aldrende befolkning på 11 millioner er det fortsatt mange som husker hvordan livet var før revolusjonen.
– Cuba var et av Latin-Amerikas økonomisk sett mest vellykkede land, med en massiv, fremgangsrik middelklasse. Fulgencio Batista, som var presidenten på den tiden var imidlertid hatet av alle, bortsett fra en liten overklasse. Castro, som dengang var en slags sosialdemokrat, fikk stor oppslutning i folket, forklarer hun.
Ute av takt med folket
Nå er han mest opptatt av å holde på makten, sier Samartin til Aftenposten.
– Partiet har mistet kontakten med folket og deres behov, Cuba er et tredjeverden-land, hvor folk er lutfattige, Martin Luther King er bannlyst og hjelpearbeidere blir arrestert som spioner. Jeg får fortsette å drømme meg dit gjennom bøkene mine, legger hun til.