Foto: Elisabeth Helland Larsen
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Reisen handler om en and som reiser fra sine vante og hjemlige trakter til en ny skog, som likevel oppleves som fremmed, og hvor de andre dyrene ikke snakker samme språk.
Forfatteren i boken er Veronica Salinas, illustratøren Camilla Engamn og forlaget Magikon. Salinas kunne fortelle til de fremmøtte store og små med levende bilder hvordan historien om “den fremmende anda” ble til.
– Anda i historien min spør seg: Hvem er jeg? Og ingen kan svare anda hvem den er. Det er bare anda ved hjelp av sin egen historie som kan si hvem den er og deretter spørre hvem de andre er.
Skaper rom for tolkning
Til utrop.no sier hun at tekststruktur skape rom for såkalt undertekst eller tolkning hos leseren.
– Som skuespiller vet jeg for eksempel at en god scenetekst må gi rom til skuespilleren for å skape mening selv, rom og sammenheng rundt de replikkene som står i teksten. Det samme skjer med et manus til en bildebok, det må være plass til en illustratør, slik at illustrasjonene sammen med teksten kan skape mening og sammenheng mellom de to uttrykkene. I både teater og bildebok er publikum eller leseren veldig tilstede.
Hun liker å tenke på høytlesingssituasjonen, og det å få lov til å være en bro mellom voksne og barn.
– I bildebøker snakker man om samspill. Og det er akkurat det samme som skjer med dramatikk. Dramatiske tekster er bygget opp hovedsakelig av direkte tale eller replikker knyttet til rollefigurene som må spille sammen.
Ville lage haikudikt
Salinas mener meningen her også var å forske på ordet og ordets kraft.
– Jeg ville prøve å sprenge ordets dimensjoner ved å kreve at få ord skulle fortelle en historie, det vil si prøve å være så ”økonomisk” med språket som det kunne gå an å være. Noe som startet med å ville lage et haikudikt endte i stedet opp med en bildebok, forklarer hun videre.
