Foto: Petter Ulleland
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Utgivelsen er historien om innvandring og integrering i Drammen, og regnes som en en nyvinning i norsk historieskriving. For det er første gang innvandring til en norsk by tas opp i en hel bok.
Sentralt står spørsmålet om hvordan innvandrerne og lokalbefolkningen har tilpasset seg den nye flerkulturelle hverdagen som har oppstått i kjølvannet av 50 år med innvandring.
Startet med å forske vietnamesere
Forfatter James Whitney Godbolt er en norsk-amerikansk historiker. Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Godbolt tok hovedfag i historie ved Universitetet i Trondheim i 1979 og avla dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo i 2008.
Selv har han innvandringsbakgrunn, da han kom sammen med sin norske kone tidlig på 70-tallet. Som historiestudent viste han interesse for innvandrergrupper i Norge.
– Jeg startet å forske på folk med vietnamesisk opprinnelse etter å ha gjort ferdig en doktorgradsavhandling. Så hadde jeg en kollega som jobbet med et liknende prosjekt på Fjell, og vi begynte å samarbeide.
En myk form for assimilering
Godbolt anerkjenner at det å dømme norsk integreringspolitikk er både et faglig og politisk spørsmål.
– Samtidig er ikke dette hovedmålsetningen med boken. Jeg ville heller vise frem den tidsreisen mange har hatt i 50 år, og ikke minst hvordan disse årene har påvirket dem selv, familiene og Drammen som by.
Hovedkonklusjonen av boken er, ifølge forfatteren, at et klart flertall har gjennomgått det som fagspråket definerer som myk assimilering.
– Vi vet fra integreringsdebatten at assimilering er et sterkt ladet begrep. Her snakker vi imidlertid om prosessen folk gjennomgår når de inkorporerer verdier fra den nye kulturen man har flyttet til, den norske, samtidig som man beholder visse aspekter fra opprinnelseslandets kultur.
Sammenlikner integrering
– Nå som Drammen er mer flerkulturell enn for 50 år siden, hvordan preges byen?
– Utgivelsen viser til at Drammen stort sett har greid seg godt. I enkelte integreringsprosesser har man kommet lengre, mens i andre sliter man fortsatt. Jobbdeltakelse var for eksempel lettere for de som kom til industrijobbene byen kunne tilby på 70-tallet, mens det er vanskeligere for nyankomne flyktninger nå, spesielt for lavt utdannede å etablere seg i et mer krevende jobbmarked. Vi ser at mange av de yngste overtar de typisk “liberale norske verdiene”, samtidig som det er fortsatt en vei å gå blant enkelte når det handler om likestilling og religionens plass i samfunnet.
For Godbolt er det likevel viktig å se at integreringen sett under ett fungerer.
– Folk har fått til en enighet og en konsensus, og de fleste ikke gir uttrykk for å stå utenfor samfunnet.
Lokale og innflyttere som målgruppe
Godbolt sier boken har både opprinnelige og nye drammensere som målgruppe.
– “Nesten norsk” er noe jeg håper treffer galleriet, de som jobber på integreringsfeltet. Samtidig er dette også noe for alle drammensere, de opprinnelige og de tilflyttede.
– Hvorfor er boken laget som en bygdebok?
– Fordi innvandringshistorie er også norsk historie. Ofte er relatert litteratur om temaet faglitteratur på et overordnet nivå. “Nesten norsk” gir et innblikk på integreringen på bakkenivå.
Nesten-norskhet og myke former for assimilering trenger ikke å være noe negativt, legger han til.
– Her må vi tenke på resultatene av langvarig opphold i nytt land, nytt samfunn og ny kultur. Om å beholde visse deler av innvandreridentiteten mens man knytter nye bånd til det samfunnet man lever i. En blir ikke helt norsk, men nesten, noe som fremheves i boken.
