Foto: nolapelicula.cl
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
I filmen stifter vi kjennskap med hovedpersonen Rene Saavedra, en reklamebyråmann spilt av den mexicanske skuespillerstjernen Gael Garcia Bernal (bildet). Saavedra er sønn av en tidligere eksilert politiker, og har således “belastet bakgrunn” i Pinochets Chile i slutten av 80-tallet.
Tross denne belastede bakgrunnen får Saavedra jobb hos den høyrevridde, Pinochetvennlige og kapitalistiske reklamebyråeieren Luis “Lucho” Guzman (Alfredo Castro). Tross de sterke politiske motsetningene mellom de to mennene, viser filmen at byrået går svært godt når begge deres hoder samles til å skape nye produkter og overbevise nye kunder.
Ja mot nei
Friheten serveres ikke på sølvfat.
Bakgrunnen for handlingen er historisk. Etter femten år med militærstyre, blir chilenerne bedt om å stemme i folkeavstemningen i 1988. Avstemningen skal avgjøre om landets leder Augusto Pinochet fortsetter enda åtte år i makten, eller om chilenerne vil gi et sivilt flerpartistyre sjansen. Rene takker, etter noe nøling, omsider ja til å jobbe for nei-sidens kampanjen, mens sjefen hans overtar ja-sidens.
Til slutt vinner nei-siden, slik det skjedde i virkeligheten. En triumf som vakte stor oppsikt internasjonalt, og som banet veien for det nye og demokratiske Chile. Og best av alt: begge menn forblir partnere. Business as usual.
Kunstnerisk frihet og autentisitet
Regissør Pablo Larrain tar seg både kunstneriske og visuelle friheter i filmen, noe som gjør den dynamisk og ikke bare en statisk gjenfortelling av det som skjedde under denne chilenske våren for 24 år siden. Samtidig sikrer han seg også troverdighet gjennom å flette inn autentiske opptak fra denne perioden, og ikke minst ved å gjenskape mange av de originale scenene fra kampanjen. I virkelighetens Chile, som i filmen, ble de nærmeste medarbeiderne av nei-siden overvåket og truet av regimets sikkerhetspoliti.
Hvis det hadde funnes en PR-mann som Rene i det virkelige Chile for 24 år siden, ville vedkommende ha møtt på de samme utfordringene som Bernal gjorde i filmen, ikke minst når det gjaldt å vinne over det chilenske folket fra apatien som preget tilværelsen under pinochetismen.
Fortsatt relevant
Selv om NO kommer med mange vittige og småmorsomme poenger underveis, som de med Chile-kjennskap vil kjenne seg i, så er filmens budskap samtidig alvorlig. Nemlig at friheten ikke serveres på et sølvfat, og at man aldri må glemme.
