Foto: Wikimedia Commons
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Gruppen ble startet av fire brødre fra Antofagasta i Nord-Chile allerede i 1971, og ble kjent for å rendyrke andinsk folklore, noe som senere ble utviklet til Nueva Canción-bevegelsen.
Illapu var en av de få aktørene fra Nueva Canción-bevegelsen som til en viss grad kunne fortsette sin gjerning etter kuppet i 1973. Enkelte artister, som visesangeren Victor Jara ble torturert til døde og som folkrockerne Quilapayun måtte gå i eksil.
Illapu ble forsøkt sensurert og ble følgelig boikottet av mediene, som var helt og holdent under militærjuntaens kontroll. I 1976 fikk de en stor radiohit i både Argentina og Chile, og ble berømte internasjonalt for gitarbaserte sanger med kraftig vokal, panfløyter og medrivende rytmer. Bandet hadde inntil da få politiske bindinger, men de sterke og samfunnsrelaterte tekster ble sett på som en kunstnerisk motstandskamp mot Pinochet-regimet.
Nektet hjemreise, kom hjem i seier
Til slutt fikk Pinochet og resten av militærjuntaen nok og anklaget gruppa for å drive med “undergravende marxistisk virksomhet”.
Etter en Europa-turné i 1981 da de skulle hente koffertene sine på flyplassen i Santiago ga tollerne beskjed om at de måtte forlate Chile snarest, noe som var starten på et syvårig eksil. Illapu bodde i Frankrike og Mexico frem til den politiske situasjonen i Chile bedret seg. Gruppen ble hyllet da de endelig returnerte til hjemlandet i 1988.
Illapu har siden den gang fortsatt å levere folkloristisk, utforskende musikk, med sanger som handler om kjærlighet, livet, rettferdighet og aktuelle sosiale spørsmål.
Vedlagt ligger en link til kanskje deres største hit “Vuelvo” (Jeg vender tilbake). Sangen tar for seg de blandede følelser, om tap, savn, men også fremtidshåp og ikke minst den nyvunne muligheten som hjemvendelsen gir den som engang måtte forlate landet sitt.
