Foto: Ingvild Silseth
- Tar kunstmiljøet med storm - 08.12.2012
– I april fikk jeg spørsmål om jeg hadde lyst til å være med på en internasjonal gruppeutstilling. Det takket jeg gladelig ja til, sier Fadlabi.
Det siste året har han hatt rundt fem utstillinger, men den nåværende, ”I wish it was a song”, er definitivt den største. Det er Museet for samtidskunst som huser utstillingen, og den skal etter planen vare helt til utpå nyåret.
Trives i byen
Kunstmiljøet her er fantastisk. Alt er mulig.
– Kunstmiljøet her er fantastisk. Alt er mulig, og det er ingenting som stopper meg fra å leve av kunsten min så lenge jeg fortsetter å jobbe hardt.
Før han kom til Norge tok han to bachelorer i hjemlandet Sudan, en i statsvitenskap og en i kunst. Han har nå fullført en master i billedkunst på Kunstakademiet, og tror det er en av grunnene til at han har klart seg såpass bra.
– Siden jeg studerte og lærte meg kunst her, er det jeg lager veldig norsk. Min tid her har også vært verdifull i den forstand at jeg har fått sjansen til å reflektere rundt moderne rasisme. Det har vært et problem helt siden europeerne opprettet kolonier i Afrika. I dag ser vi innstramming av lover og stengte grenser for ikke-vestlige.
– Fremmedfrykt og islamofobiske holdninger preger moderne europeisk politikk, noe som er viktig å få frem i lyset. Det er skremmende at det fortsatt finnes rasisme i et land som legger såpass stor vekt på likestilling, antirasisme og sosialpolitikk.
Til tross for at han som regel lar rene kunstneriske hensyn styre når han maler, hender det at det er politikk som blir fokuset i kunsten. Han jobber også mye kunstnerisk med rasisme.
Ingen grenser
Jobben hans er variert. Maling, skriving og opptredener er bare noe av det han fyller arbeidsdagene sine med. Han har også vært med på å åpne One Night Only Gallery, som er blitt veldig et populært galleri med tiden. Hver mandag i fire år har det blitt åpnet en ny utstilling, og det har blitt en sosial plattform for ulike artister.
– Det har blitt en ukedag som man huker av i kulturkalenderen, og utstillingen er nå i ferd med å spre seg internasjonalt.
– Jeg er takknemlig for at jeg klarer å leve av lidenskapen min. Kunst er livsstilen min, og det er kun jeg som setter grenser for hvor langt jeg når. Gjennom arbeidet mitt stiller jeg spørsmål uten noen intensjoner om å få svar, og det er det som gjør kunst så magisk, sier han.
