Musikkmisjonæren

– Du spør meg når jeg oppdaget musikken? Da svarer jeg allerede før fødselen!

Miloud Guiderks ord blir møtt med undrende blikk fra både journalist og fotograf. Med et lystent blikk drikker han fra kaffekoppen. Tar en bit av muffinsen. Tygger godt før han bryter den uventede stillheten han nettopp skapte.

– Jeg ble eksponert for musikk allerede i mammas mage. Hennes hjerteslag var trommene, hennes pust var harmonien.

Jeg tenkte: Norge trenger flere steder som Club 7, som tar kulturformidling på alvor!

Så smiler han og ser ut av vinduet. Vannpyttene fra morgenregnet har iløpet av noen få timer frosset til is.

– Musikk er, som mange andre før har sagt, føde for sjelen. Se for deg en verden uten musikk, spør han retorisk.

– Det ville ikke vært et sted jeg ville levd i, svarer han kjapt.

24-timersmannen
65-åringens timeplan er fullspekket med prosjekter. Band som skal bookes. Artister som snart skal

oppdage Oslo som kulturby. Norsk-marokkaneren har ikke engang tatt stilling til på hva han synes om sitt hjertebarns tjueårsjubileum. Det eneste han tenker på, er hvordan han skal gjøre det til et enda flottere sted. Planene står i kø for musikkveteranen.

– Fritid er ikke noe jeg går rundt og tenker på. Når det er et arrangement eller artist som skal være hos oss, jobber jeg fra morgen til kveld. Og når det er over begynner jeg på nytt. Denne jobben vil ingen ende ta, smiler han.

Nå står han foran en viktig milepæl. Cosmopolite fyller 20 år, og det skal feires fra og med i morgen med en “20 års superweekend”. Det blir konsert både fredag, lørdag og søndag.

Dette er et utdrag av et lengre portrett-intervju som kommer i utgave 14 av Utrop. Les hele intervjuet der!

Abonner på Utrop her!

Fakta om Miloud

Navn: Miloud Guiderk
Født: 24. januar 1947
Sivilstatus: Gift, to barn
Aktuell med: 20-års jubileet på konsertstedet Cosmopolite
Tre personer, levende eller døde, jeg ville invitert på middag: Qawwali-artisten Nusrat Fateh Ali Khan, visedikteren Jacques Brelle og Nina Simone
Hva jeg ville lagd: targine med laks. Da får jeg blandet en tradisjonell marokkansk matrett med det norskeste du kan finne
CD på en øde øy: Da må det bli live-plata til jazzartisten Terry Calier som døde i 2008. Som liveartist er han en av de beste vi noensinne har hatt hos oss. Jeg husker jeg ikke fikk sove natta, så bra var han!