Foto: Wikimedia Commons
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I begrunnelsen legger PEN-klubben vekt på at hun ved siden av og gjennom musikkarrieren har hatt et engasjement for neglisjerte samfunnsgrupper.
– Som aktivist har hun brukt mesteparten av sitt liv på å skape prosjekter som tar opp temaer som ofte blir ignorert eller ansett som ubehagelig. Samtidig har hun vært en trofast støttespiller for marginaliserte stemmer, skriver nettstedet musikerorg.no.
Noen av disse prosjektene inkluderer CDen «Listen To The Banned» samt det internasjonale initiativet Sisterhood, et nettverk som støtter unge, muslimske kvinners kunstneriske aktivitet.
– Hun har etablert den veldedige organisasjonen AVA som arbeider for ytringsfrihet for unge kvinner, spesielt blant etniske minoriteter. Deeyah leder også sitt eget musikk-, kunst- og filmselskap med en sosiale profil (FUUSE) og hun har nylig produsert og regissert sin første internasjonalt anerkjente dokumentarfilmen, Banaz A Love Story, der hun fokuserer på æresdrapsfenomenet i innvandrermiljøer i Europa, skriver nettstedet videre.
FAKTA
Om Ossietzkyprisen
Ossietzkyprisen er Norsk PEN pris for fremragende prestasjoner innenfor feltet ytringsfrihet og deles ut årlig den 15. november, de internasjonale fengslede forfatteres dag. Prisen er oppkalt etter Carl von Ossietzky, forfatter og radikal tysk pasifist, dømt for landssvik og spionasje i 1931 og mottager av Nobels fredspris i 1936. Utdelingen vil skje under en seremoni på Litteraturhuset i Oslo, torsdag 15. november kl. 19.00.
Om Deeyah
Kritikerrost musikkprodusent og prisbelønt menneskerettighetsaktivist, kjent for sin frittalende støtte til kvinners rettigheter, ytringsfrihet og fred. Hun ble født i Oslo i 1977 og fikk kontrakt med et plateselskap i en alder av 13 år. Hun fikk nasjonal oppmerksomhet allerede fra hun var åtte, og hennes første soloalbum ble utgitt i 1992. CDen, som var en fusjon av klassisk pakistansk musikk og moderne påvirkninger og fikk svært positive kritikker. Men det norsk-pakistanske miljøet kritiserte hennes familie for å støtte hennes musikalske karriere.
Familien fortsatte å støtte henne til tross for økt press og trusler grunnet hennes hyppige tilstedeværelse i media. Til slutt ble Deeyah truet direkte da flere menn forsøkte å bortføre henne fra skolen for å “snakke med henne”. Et år senere ble Deeyah angrepet på scenen og sprayet med pepperspray mens hun opptrådte. I en alder av 17, etter fortsatt trakassering og frykt for sin families og sin egen sikkerhet, forlot Deeyah Norge og etablerte seg i Storbritannia.
Deeyah fortsatte å jobbe som musiker og samarbeidet med en rekke artister, musikere og produsenter fra mange musikalske sjangere, fra pakistansk folkemusikk til nordindisk klassisk musikk, jazz, elektronika og listepop. I 2006 sluttet hun å opptre og fokuserte virksomheten på musikk- og filmproduksjon. Hun igangsatte prosjekter som kombinerte lidenskapen for kunst og aktivisme og utvidet sin kunstneriske uttrykk til å inkludere film og digitale medier, alt drevet fram av engasjementet for menneskerettigheter og sosial aktivisme.
(Kilde: Norsk PEN)
