Kjemper med ord

“Bokhandleren på Grønland” handler om Muhammad Anwar Soofi, en førstegenerasjons innvandrer fra Pakistan. Gjennom hovedpersonen skildrer forfatteren Liv Hilde Boe de utfordringer innvandrerne fra Pakistan møtte på da de ankom Norge på 1970-tallet. Det være seg jobb, bolig, familiegjenforening og foreningsliv.

Et tema hovedpersonen kommer tilbake til gjennom hele boka, er nettopp foreningslivet. Soofi snakker langt og lenge om interne maktkamper mellom to rivaliserende fraksjoner i Pakistan Workers Welfare Union (REG.). Han er bitter og gir uttrykk for at han gjerne skulle gjort mer for sine landsmenn i Norge, men at han ble sabotert av ”den andre fraksjonen” i foreningen. Han tegner et bilde av tautrekkingen i foreningen som et nærmest unikt pakistansk tilfelle. Men her har nok ordkjempen har tatt munnen for full. Også på norske arenaer hvor makt utøves, pågår det til tider helsefarlige maktkamper. Foreningen var Soofis hjertebarn, og det virker som han enda bærer sorgen med seg.

Interessant tankesystem
Soofi forteller hele sin historie fra sin enslige ankomst i 1974 fram til hans tre barn nå er blitt voksne og har flyttet ut. Han forteller hvordan han og kona stadig var bekymret for sine barns oppdragelse i Norge. Som foreldre flest ville de gi sine barn den beste utdanning og gode minner. Derfor sendte de alle sine tre barn på internatskolen Army Burn Hall College i Pakistan, en kristen misjonærskole drevet etter engelsk skoletradisjon. På den måten mente de barna ville holde kontakt med sin familie, religion og kultur. Da barna etter hvert kom til Norge, gikk de på Steinerskolen.

Mitt inntrykk er en slags pakistansk utgave av Kåre Willoch.

Sunn mann

Soofi er en mann med sunne holdninger og har meninger om mangt. Han kritiserer dagens integreringspolitikk. Han kritiserer sin egen generasjon, og han kritiserer norske medier. Han mener media er et hinder for økt mangfold og bredere forståelse. Han tar til orde for en statsdrevet moské og hyller den avdøde pakistanske militærdiktatoren Zia-Ul-Haq. Det kan nok virke merkelig for norske lesere at en akademiker med tilholdssted i trygge Norge støtter en slik politiker. Men det er ikke uvanlig at pakistanere ser på det militære som en redning fra de folkevalgtes utbredte korrupsjon, hyppige prisstigninger og manglende styring.

Samtidig gjør Soofi et godt inntrykk, han virker aldri truende på noen som helst måte. Mitt inntrykk er en slags pakistansk utgave av Kåre Willoch, en person Soofi for øvrig har stor respekt for. Ikke for hans engasjement i Midtøsten-konflikten, men fordi Willoch sørget for at det ble lettere for innvandrere å eie egen bolig og drive selvstendig næring på 1980-tallet. Med andre ord lever Soofi opp til bokas undertittel “meningers mot mellom to kulturer”.

Akademiker blir bokhandler
Soofi forteller åpenhjertig om alle jobber han har hatt i Norge. Oslo Sporveier, Postverket, vaskejobber, morsmålslærer og selvfølgelig bokhandler. Soofi har en mastergrad fra Pakistan, noe som gjenspeiler seg i hans måte å reflektere på. Han er meget flink til å sette ord på det han ser og opplever. Han beskriver sin generasjon som et snakkende folk, i motsetning til nordmenn, som gjerne karakteriseres som et lesende folk. Han spår at det vil ta enda noen generasjoner før pakistanerne kan kalles lesende.

Undertegnede journalist, som selv har foreldre som tilhører Soofis generasjon, kjenner meg, av og til, godt igjen i hans beskrivelser, og ikke minst i det rike bildematerialet som er en del av boken. Boken er en typisk skildring av livet til de første arbeidsimmigrantene fra Pakistan. Den er rik på opplevelser og beskrivelser av det norske samfunn, sett med deres øyne. Boken er et stykke norsk historie. Den bør vies oppmerksomhet, ikke bare av sosialantropologer, men også av oss lekfolk.   

Bokhandleren på Grønland. Meningers mot mellom to kulturer.
Forfatter: Liv Hilde Boe Anwar Soofi
Forlag: CappelenDamm
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 253