Foto: Afrin.org
- Afrikanere i Norge gjennom 400 år - 26.10.2023
- Oversett av historiebøkene: Afrikanere i Norge | Yacoub Cisse - 28.06.2021
- Både Norge og norskpakistanere i endring | Yacoub Cisse - 06.05.2021
Fortellingen om Edward Montgomery og hans liv har også elementer fra amerikansk, nordisk og europeisk historie. Edward Montgomery ble født i Sør-Carolina i USA i 1893, og han hadde en tvillingsøster som het Eleonora. Deres foreldre var William Montgomery og Leonora Waiters. Moren jobbet som vaskekone og faren som fabrikkarbeider.
Forbudt kjærlighet
Omkring 1900 flyttet familien til New York og bosatte seg i Harlem. I 1910 bodde Edward Montgomery hos onkelen sin i Harlem. Han ble medlem av en svart teatergruppe og interesserte seg også for musikk og dans. Allerede som ung gutt begynte han å opptre, og han ble en del av et pulserende kulturliv. Montgomery opplevde jazzens fødsel i byene New Orleans og Chicago omkring 1915. Senere ble han selv med på å formidle de nye trendene fra USA til resten av verden, for omkring 1918 reiste han til Europa.
I 1922 var han på turné i Sverige, og der traff han Svea Johansson (f. Kristiania 1897). De giftet seg i Kristiania i 1923. Det er tankevekkende at det på denne tiden ville vært vanskelig for dem å gifte seg i Montgomerys hjemland USA – der var ekteskap mellom svarte og hvite forbudt i de fleste stater.
Hele 133 amerikanske statsborgere i Oslo ble anholdt og anbrakt på Grini.
Teatermenneske
I 1925 var Edward og Svea Montgomery medlemmer av den kjente gruppen ”The Black People”, under ledelse av Louis Douglas. ”The Black People” var et stort ensemble med både dansere og musikere, til sammen hele 40 medlemmer. Blant danserne var Josephine Baker, Sidney Bechet, Edward Montgomery og Bobby Goins de store stjernene. Mellom 1925 og 1927 turnerte de i Europa og opptrådte blant annet i Frankrike, Bulgaria, Jugoslavia, Nederland, Tyrkia, Sverige og Norge. Turneen var en suksess, og ”The Black People” bidro til å spre ny musikk og dans i Europa. De fikk mye oppmerksomhet i pressen.
Etter en opptreden i Stockholm uttalte Sveriges prins Wilhelm (1884–1965), sønn av kong Gustaf V: ”Man måste bestämt vara bekajad med andlig magsyra for att inte vilja erkänna dess förtjänster.” Og etter showene på Casino teater i Oslo i september 1926 skrev en begeistret norsk anmelder: ”I 1926, da Oslos gamle Opera for længst var nedlagt, kom sorte vildmænd og tok de hvites operabygning i besiddelse … Selv en racehygieniker maa imidlertid gi sig over og medgi at ’Black People’ har en sans for rytmer, farver, humør, som virker besnærende.”
Dette sitatet sier mye om tidsånden i mellomkrigstiden. Rasehygiene var en akseptert vitenskap, og det var vanlig å lese i dagspressen om forskjellene mellom rasene, det være seg tatere, svarte eller andre minoriteter.
Til Egypt
Turneen brakte ”The Black People” helt til Egypt, hvor Montgomerys datter Lillian ble født i mars 1927. Fra 1927 satset Edward Montgomery imidlertid på egen karriere. Lillian fikk fire søsken, og barna vokste opp i Oslo hos Svea, som tok seg av barna mens Edward var på turné. Barna fikk også noen ganger være med på turné sammen med far. I 1927 spilte han sammen med Sidney Bechets orkester ”The Missisippi Jazzers” i Frankfurt under navnet Bobby eller Bob Montgomery. I Organ der Varietéwelt fra juli 1927 omtales gruppen, som hadde stor suksess i Frankfurt med ny musikk og dans: ”Ved trommene sitter Bob Montgomery, kjent som ’Negerstepdanser’ og ’Ballettmester’ i ’Negerrevyen Black People’.”
Foraktet av nazistene
I perioden 1930–1931 turnerte de fem uker i Danmark. Høsten 1932 opptrådte ”Edward Montgomery and his Creole Kids” I Tyskland. Stempler i passet hans viser at Montgomery var på turné i Jugoslavia fra 1934 til 1935, 1936 i Tsjekkoslovakia og Østerrike, i 1937 i Belgia, Estland og Litauen.
I 1930 ble Hitlers naziparti (NSDAP) valgt inn i det tyske parlamentet. I 1933 kom de til makten, og jazz ble fordømt som en “entartet” musikkform. ”Negermusikk” var et vanlig skjellsord. Selv om jazzen til en viss grad hadde blitt en del av den aksepterte klubb- og kabaretmusikken, ble det i praksis umulig for utenlandske musikere å praktisere. I 1937 hadde det politiske klimaet i Tyskland gjort at jazzens rolle i populærmusikken var utspilt. Det vil i praksis si at Montgomery fikk yrkesforbud, og antagelig reiste han ganske snart tilbake til Svea og barna i Oslo.
Anholdt i Oslo
Norge ble invadert av tyske tropper i april 1940. Den 14. oktober 1942 ble Edward Montgomery og hans datter Evelyn arrestert i familiens hjem i Toftesgate 45 på Grünerløkka, og først sendt til Møllergata 19 og så videre til Grini. Norsk Fangeleksikon viser at hele 133 amerikanske statsborgere i Oslo ble anholdt og anbrakt på Grini etter flere aksjoner i oktober. Ingen vet med sikkerhet hvor mange av disse som var svarte.
Barna ble satt fri etter noen uker, men Edward Montgomery ble i desember 1942 sendt til fangeleiren Tittmoning ved byen Laufen i Sør-Tyskland. Han satt i interneringsleir VII/Z.
I mars 1944 ble flere amerikanske fanger, blant dem flere afro-amerikanere, frigitt ved fangeutveksling, men Montgomery var ikke blant disse. Han ble sittende som fange til Tittmoning ble frigjort av amerikanske styrker i 1945. Montgomery ble boende i Laufen noen år, og i brev hjem til Svea fortalte han om sin dårlige helse, antagelig som følge av tiden i fangeleiren.
Tilbake til røttene
I mai 1948 kunne Edward Montgomery endelig reise fra Tyskland til USA på et amerikansk marinefartøy. Det var som en hjemreise. Nå skulle han finne sine røtter, sin familie. Særlig ville han treffe igjen faren William. Men vi vet ikke om de to noen gang så hverandre igjen.
Montgomery hadde fått en alvorlig helseknekk etter årene i tysk fangenskap, og var syk og kraftløs. Arkivfunn viser at en Edward Montgomery døde på Manhattan i New York i 1949. Vi kan ikke være helt sikre på at det er “vår” Edward Montgomery, men i så fall var han bare 56 år gammel. Han kom aldri tilbake til Svea og familien i Norge.
Yacoub Cissé er initiativtaker til organisasjonen Afrikanere i Norge (AFRIN) og medredaktør av boken “Afrikanere i Norge gjennom 400 år”. AFRIN har i løpet av 15 år samlet dokumentasjon om afrikanere og afrikansk- amerikanere i Norge. Her presenterer vi en av artiklene fra boka.
