Foto: Pressefoto
- Norsk helt seilte med mannskap fra alle folkeslag - 26.07.2018
- Den tyrkiske Nobelprisvinneren besøkte Oslo - 07.06.2017
- En dråpe midnatt – en familiebiografi - 25.04.2017
NB! Saken ble opprinnelig publisert i Utrops papirutgave juni 2013
Heyerdahl reiste i en flåte kalt «Kon-Tiki» over Atlanterhavet i 1947. Han ville bevise en teori om at Polynesia kunne være befolket av mennesker fra Sør-Amerika og ikke Asia. For å bevise denne kontakten måtte han vise at mennesker kunne ha krysset Atlanteren i førmoderne farkoster. Det vitenskapelige miljøet aksepterte ikke teorien, og Kon-Tiki-ekspedisjonen ble gjort for å bevise at det kunne være mulig. Heyerdahl så på hav som veier.
Heyerdahl filmet også ferden, og filmen de lagde vant en prestisjefylt Oscar for beste dokumentar i 1951. Dette var den eneste norske filmen som hadde vunnet en Oscar fram til utdelingen i 2007.
Hans gedigne antirasistisk prosjekt gikk ut på å bevise at kulturer er skapt gjennom gjensidig påvirkning.
I 2012 ble det laget en spillefilm om flåten, Kon-Tiki, også den ble nominert til Oscar, men vant ikke. Over 60 år senere skaper spillefilmen «Kon-Tiki» ny interesse for eventyreren og Kon-Tiki-museet på Bygdøy.
– Det er tydeligvis mer interesse blant nordmenn, sier Halfdan Tangen jr. Han er sjef for markedsføring ved Kon-Tiki Museet i Oslo.
Besøkende fra andre land har alltid vært nysgjerrige på nordmannens ekspedisjoner til Polynesia, Djibouti og i Karibia.
– Oscar-prisen var avgjørende for Thor Heyerdahl, som fikk de økonomiske ressursene til flere ekspedisjoner gjennom salget av millioner av bøker, sier Tangen som de to siste årene har reist i Europa og Russland med utstillingen.” Thor Heyerdahl – Kon-Tiki – Verdien av en Oscar».
Güimar
Av alle verdens byer, var det lille Guïmar Thor Heyerdahl, arkeolog og røver, forelsket seg i. Omringet av et frodig landskap med bananer, avokado, poeter og frukt, var Tenerife et naturlig stoppested på veien for de første utvandrerne på sin farefulle ferd, lenge før Columbus.
Fra appelsinhagen, hvor han bosatte seg på 90-tallet, tok han daglige turer til pyramideparken – Piramides de Guïmar – parken som han åpnet i 1998 ved hjelp fra venn og skipsreder Fred. Olsen.
Rød lavastein omkranser de flate pyramidene. Her trives planter fra hele verden. Over oss reiser vulkanen Pico del Teide seg som en grålilla, prustende kjempe. Vulkanøya har ikke hatt utbrudd siden 1909, heldigvis.
Heyerdahls fotspor er synlige i byen. En gate er oppkalt etter ham og han kjøpte huset ”Finca Mora”, der han tok sin daglige siesta. Her leste han mange manus til filmer om «Kon-Tiki», men han avslo alle. Heyerdahl var vitenskapsmann og ikke så glad i dramatisering. Kanskje livet og ekspedisjonene var dramatiske nok i seg selv. Svart-hvitt filmen fra 1951 er i hvert fall spennende nok, selv med Thor Heyerdahls tørre fortellerstemme.
Det er med en smule ærefrykt man går de samme bratte bakkene som oppdageren ruslet opp hver dag. Havet skummer langt der nede ved byen med det vakre navnet, Candelaria. Oppdageren må ha frydet seg som et barn over de grønnkledde åsene med oransje prikker.
Pyramidene ligger som brune trappetrinn omgitt av en botanisk hage av vekster som er merket med navn. Hav, vind og planter er noe av det som en gang fikk den unge Heyerdahl til å undre seg over sammenhenger.
Den første ekspedisjonen gikk til Fatu Hiva i Polynesia der han og Liv, den første kona, ønsket å leve i pakt med naturen – som en blanding av Robinson Crusoe og Tarzan med sin Jane. På grunn av sykdom måtte de imidlertid vende hjem til Norge.
Røver
Selv om han ikke skal ha likt å bli kalt eventyrer, siden hans formål var forskning, var han unektelig en nysgjerrig sjel, svært opptatt av migrasjon og antirasisme.
Det har blitt sagt at han hadde Paul Newman øyne, naive og sterke, alltid med humor glimtende i en krok av alvoret. For ham var ikke havet barrierer, men ferdselsårer. ”Det var blant annet for å vise min forakt for rasismen at jeg reiste på sivskip over Atlanterhavet og Det indiske hav sammen med mannskap av alle hudfarger” uttaler han til Per Lillieström, forfatteren av ”Ingen grenser” (J.M. Stenersens Forlag – 99).
Han hadde mange motstandere, men ønsket å høste anerkjennelse. Han omtales som arkeolog, biolog, antropolog, etnograf og zoolog, men studerte biologi ved Oslo Universitet og gjorde feltarbeid i antropologi. Heyerdahl tok i bruk flere fagfelt på tvers av skillet mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Han satte fokus på noe av det viktigste i det moderne samfunnet lenge før andre da han uttalte «Det ikke er trusselen mot miljøet som er den største faren i dag, men trusselen mot det som er annerledes.»
Arkeolog
Heyerdahl leste om pyramidene på Tenerife i en lokalavis på begynnelsen av 90-tallet da han befant seg i en utgravning i Peru. Den gang trodde de fleste at pyramidene var tilfeldige steinhauger, satt opp av urbefolkningen, guanchene, som skulle rydde jorda. Slike steinhauger finnes det overalt på de vulkanske Kanariøyene.
Men pyramidene i Güimar var presist bygget, hver eneste stein plassert med den flate sida ut og trappene plassert slik at man ser solnedgangen når man går opp.
Heyerdahl så noe mer enn andre. Han hevdet teorien om at de var bygget etter samme prinsipper som pyramider andre steder i verden, på Sicilia, i Mexico, Polynesia og Peru.
I sitt museum sammenliknes pyramidene med kulturer i andre land, i auditoriet får man se filmopptak fra ekspedisjonene og høre ideene bak pyramideparken gjennom øretelefoner. Gamle filmopptak viser at han hadde store kommunikative evner; på spansk med bolivianere og han hadde en fantastisk forståelse for kulturelle koder.
Antirasisme hele livet
Vi spør grønnsakshandleren etter veien. Kommer frem til en plass med en nydelig liten kirke. Vi er på Plaza de San Pedro Abajo, tre menn, en med et stort kors rundt halsen, kommer gående med en statue mellom seg. Her ligger Finca Mora, beskyttet av en høy mur, omgitt av palmer, gule blomster, tomat-bed og en liten appelsinlund. Vi vinker til en kvinne. Hun vinker tilbake. Luker litt. Så nær, men ikke lengre.
Tro det eller ei, men Thor Heyerdahl hadde en rolle i familiefilmen om Pippi Langstrømpe. Hans gedigne antirasistisk prosjekt, som gikk ut på å bevise at kulturer er skapt gjennom gjensidig påvirkning – og at dette er helt nødvendig for utviklingen av levedyktige samfunn – får en ny dimensjon. På slutten av livet skal han ha vært opptatt av situasjonen for palestinerne.
FAKTA OM THOR HEYERDAHL:
- Født 1914 i Larvik, død 18. april 2002 i Italia.
- Skrev 20 bøker, oversatt til over 60 språk, æresdoktor ved flere universiteter.
- Oscar-pris i 1951 for filmen om Kon-Tiki-ferden, en 101 dager lang seilas fra Peru-Polynesia.
- Tenerife: Den største av de sju bebodde Kanariøyene. Vulkansk øy i Atlanterhavet ca. 300 kilometer fra Afrikakysten.
