Foto: Tuva Rosenlund (arkiv)
- Fra Nicaragua til barnevernspedagogikk - 14.06.2015
- – I’m nobody - 06.01.2015
- Fra ord til massemord - 03.08.2014
– Jeg opplever det som et dilemma, og det utfordrer min menneskelighet. Samtidig kjenner jeg at jeg har ambivalente følelser om å gi penger til tiggere på gaten. Min ryggmargsrefleks forteller meg at de skulle hatt noe annet å drive med. Jeg har for eksempel lettere for å gi til dem som spiller enn dem som bare sitter der med en kopp foran seg, sier Hylland Eriksen.
Skal jeg gi eller ikke
Den allstedsnærværende professoren forteller at det er mange tanker som går gjennom hodet hans i det han passerer en tigger som sitter ved fortauskanten.
– Det er en reell konflikt. Jeg tror mange opplever at de er snyltere og tar seg til rette. At de slenger fra seg søppel på gata og ikke rydder opp etter seg. Det er et truende kaoselement for de fastboende. Mange tenker sikkert at det er bedre å støtte dem gjennom prosjekter der de kommer fra.
Livene våre har blitt mer strømlinjeformet. Det er ingen utvei lenger.
– For de fleste nordmenn er tigging ikke en grei måte å tjene til livets opphold. Du fratas retten til å bli selvstendig. Vi skaper ofre, og det er ydmykende. Jeg tror mange opplever det som et dilemma om de skal gi eller ikke til tiggere, sier den kjente akademikeren.
Sult
En av norsk litteraturs store klassikere Sult av Knut Hamsun kom første gang ut i 1890. Der skildres både den fysiske sult og den psykiske pine hos den navnløse hovedpersonen.
Han driver rundt i hovedstaden uten mat eller noe sted å gjøre av seg. Enkelte dager må han sove ute når han ikke lenger har penger til det lille rommet han tidligere leide.
“Efterhvert som tiden gikk, ble jeg mere og mere åndelig og legemlig uthulet, jeg nedlot meg til mindre og mindre hederlige handlinger for hver dag. Jeg løy meg frem uten å blues, snøt fattige folk for husleien, kjempet endog med de lumske tanker om å forgripe meg på andres sengetepper, alt uten anger, uten ond samvittighet. Det begynte å komme råtne flekker i mitt indre, sorte svamper som brendte seg mere og mere.”
Under festivalen holdt Arnfinn Åslund foredrag om “Knut Hamsuns Sult som menneskelighetsfilosofi”.
– Alle vet vi hva det er å være sulten, men sult er det få som vet hva er, sa Åslund, som til daglig jobber som litteraturviter ved Høgskolen i Telemark.
Anarkister og kaosskapere
Hylland Eriksen mener det har blitt langt vanskeligere å leve denne typen liv. Gruppene av romfolk og andre reisende har ikke lenger noe sted å gjøre av seg rent fysisk. Det finnes heller ikke lenger en uformell økonomi og nisjene de før drev innenfor, er borte.
– Livene våre har blitt mer strømlinjeformet. Det er ingen utvei lenger, for disse gruppene finnes det få måter å løse livets utfordringer på, sier den populære forfatteren og foredragsholderen.
– De har ikke fast bopel. Den ene uken bor de i en bil på Tøyen, den neste uken er de i Østerdalen.
Ikke har de lønnsarbeid, ikke formell utdannelse og ikke respekterer de statsgrenser. De har ofte sterke bånd til folk som bor i andre land, samtidig som de er lite integrert i det nasjonale samfunnet. Det norske myndigheter er opptatt av, er hvor de skal sende selvangivelsen, sier Hylland Eriksen.
– Når de i tillegg ikke har noen ambisjoner om å bli som oss, blir vi forvirret. Vi forstår ikke at de ikke ønsker det. Det blir noen hovedmotsetninger. For oss er de anarkister og kaosskapere, romfolket gjør alt feil.
Only one game in town
Forsker Hylland Eriksen, som har fulgt debatten om innvandring og integrering i flere tiår, mener vi tidligere hadde en større fasinasjon for det som var annerledes. Men at det har oppstått en arrangert selvgodhet og mener det er spesielt to ting.
– Nyliberalismen på 80-tallet, med Margaret Thatcher og Ronald Reagan gjorde oss til mer kyniske og kalde mennesker. Og kommunismens fall gjorde at det ikke lenger fantes noe alternativ til det systemet vi har i dag.
– Nå er det the only one game in town, og dette rammer romfolk spesielt, fordi de er så annerledes, sier professoren.
Knut Hamsun i Sult: “Da jeg våknet var det mørkt omkring meg, jeg sprang fortumlet og frossen, grep min pakke og begynte å gå. Hvor skulle jeg dog gjøre av meg?“
Raushetens tid
Høsten 2012 ga Aftenposten-journalist Kathrine Aspaas ut boken Raushetens Tid. I boken hevder hun at hjerneforskningen, nyere økonomisk forskning og medieutviklingen peker i retning av at vi beveger oss mot en åpnere, rausere tidsalder. På filosofifestivalen filosoferte hun rundt hvor egostyrte vi er i mange sammenhenger, uten at vi er klar over det.
– Jeg merket at jeg stadig var blitt mer kritisk og misunnelig på andre som hadde noe jeg ikke hadde. Jeg ville ikke lenger være et sånt menneske, sier Aspaas som bestemte seg for å skrive en bok om raushet.
– I enkelte land gir man almisse, og dette er en akseptert måte og gi støtte til andre på. Det var ikke dette vi hadde sett for oss når grensene i Europa ble åpnet, sier Hylland Eriksen. Vi hadde sett for oss økonomisk vekst, ikke grupper av tiggere eller forbrytere. Vi ønsker ikke å se denne fattigdommen, fortsetter han og minner oss på ordene til Ole Paus: “Vi har alt, men det er også alt vi har”.
FAKTA
Filosofifestivalen På Kanten arrangeres hvert år i Kragerø en helg i juni. Noen av bidragsyterne i år var generalmajor Robert Mood som tidligere i år ledet fredsforhandlinger i Syria. Mood snakket om “fred som umulig eksportvare”. Filosof Trond Berg Eriksen holdt foredrag om “Menneskelighet og brutalitet” og filosof Helge Svare bidro med foredraget “Den onde godhet”. Neste års tema er “Hva gjør vi”.
Sju av ti gir ikke penger til tiggere
Folk flest gir ikke penger til tiggere, viser en undersøkelse som Norstat har laget for NRK. Undersøkelsen viser at 68 prosent av de 1.000 spurte personene ikke gir penger til tiggere. 29 prosent sier de gir penger. Tre prosent vil enten ikke svare på spørsmålet eller oppgir at de er usikre, melder NRK.
