- Multietnisk byvandring med mobil-app - 20.10.2013
Nå kan du vandre gjennom Grønlands gater og bli kjent med stedet gjennom mobilapplikasjonene In Her Footsteps og Between Faces. App-ene er opprettet av flerkulturelle kunstnere i regi av Interkulturelt Museum i Norge (IKM), som en del av prosjektet MultiWalks.
Prosjektet er nytt og presenterer fem vandringer i tre forskjellige byer; London, Oslo og Reggio Emilia. Initiativet kom fra en organisasjon i London som heter Motiroti. I begynnelsen var det et samarbeid mellom kun Motiroti, Interkulturelt Museum i Norge (IKM) og Intercultural Modicien i Italia (ICM). Nå har Motiroti planer om å samarbeide med museer i andre byer for å ekspandere.
Oslos utvalgte strøk
In Her Footsteps er en digital byvandring laget av norsk-portugisen Margarida Paiva. En kvinnes stemme, i applikasjonen, fører “by-vandrerne” gjennom åtte forskjellige steder og forteller historier om gatene. I forbindelse med feiringen av 100 års kvinnelig stemmerett, vil disse historiene fokusere på kvinner og deres plass i Grønland.
På digitaltfortalt.no kan du se videoopptakene og høre på fortellingene til hvert av stoppestedene som Paiva presenterer.
Between Faces er en digital byvandring laget av norsk-kurderen Shwan Dler Qaradaki. Kunstneren inviterer brukerne til å gå over broen Akrobaten som forbinder bydelene Grønland og Bjørvika. Han ønsker å gi applikasjonsbrukerne sin egen tolkning av gatehistoriene og meningene bak lokale utsagn som “det gamle og det nye” og “det nye Øst og Vest”.
Også Qaradakis historier kan sees og høres på nett.
Debatt gjennom ny kunst
– Det har blitt vanlig å bruke applikasjoner i smarttelefoner. Dette prosjektet vil knytte kunst og nyteknologi på en ny måte, samtidig som det gir oss innblikk i byene. Det blir spennende å se om aplikasjonene blir populære, sier Paiva.
Qaradaki syns det er interessant måte å presentere kunst gjennom smarttelefoner. Han benyttet prosjektet til å vise kontrasten mellom den nye bydelen Bjørvika og gamle Grønland. Han setter gammelt og nytt opp mot hverandre og drøfter klasseskillene i Oslo.
– Vil kontrastene og nærheten mellom nytt og gammelt føre til brobygging mellom østkanten og vestkanten, eller vil det føre til større klasseskiller? lurer Qaradaki på.
Hyggelige og heftige reaksjoner
Paiva er fornøyd med tilbakemeldignene hun har fått om prosjektet sitt.
– Noen har sagt at fortellingene er nydelige. Det virket som om folk syns innholdet i applikasjonen var interessant, og da er jeg fornøyd, sier hun.
Dler Qaradaqi syns tilbakemeldingene etter lanseringen var heftige. Ett av stoppestedene han drøfter er Moskeene på Grønland.
Med det som stoppested forsøker han å starte en diskusjon rundt forholdet mellom kunst og religion. Han forteller at han selv ble kristisert av ekstreme muslimer fordi han tegnet som barn.
– Jeg skjønner at folk kan bli provosert, fordi det er et sensitivt tema jeg tar opp, sier kunstneren som selv har vokst opp i muslimsk miljø.
Han lurer på om det i dag går ann å holde en kunstutstilling i en moské.
– Hvis svaret er ja, så vil jeg i så fall se det i praksis, og da vil jeg gjerne være den første som holder en utstilling i moské, konstaterer han.
– Dette temaet er viktig for meg fordi jeg selv er en kunstner og har den ytringsfriheten at jeg kan uttrykke meg selv gjennom kunsten min. Dette må de i muslimske miljø, der det er ganske begrenset med ytringsfrihet, få forståelse for, poengterer han.
Vandring med Utrop
Flere møtte opp for å lære mer om det sentrale og gjenglemte i Oslo. Blant dem var en Utrop-journalist som lærte at Grønland er preget av historier om sterker kvinner. Historiene gjenfortelles av guiden Bente Guro Møller, gjennom vandrigen, for å markere 100 års stemmerett for kvinner i Norge.
Vandringen
Klokken 18.00 tar byvandringsvertinne, Bente Guro Møller, ordet. Hun ønsker oss velkommen til denne vandringen fra trappen foran museet på Tøyenbekken. Det vil bli overraskelser på turen, var et løfte. Ettersom vi markerer 100 års stemmerett for kvinner i år, er det et poeng å bruke kvinner som Rubina Rana, Camilla Collett og Olafia Johanisdottir i vandringen for å understreke at dette er kvinner som har hatt en viktig betydning for Grønland og utviklingen i området.
På Grønland-torg stopper vi foran inngangen til t-banestansjonen, og Møller forteller at torget ble anlagt i 1864. Den gang var det et “kutorg”, hvor unge gutter solgte kuer for å tjene til livets gang.
Når vi går over området som strekker seg mot vaterlandsbroen fortelles det om nederlenderne som kom til landet under industrialiseringen på 1800-tallet. Grønland var da et arbeiderstrøk. Uheldige jenter kunne den gang bli utnyttet som hushjelp. Vi blir fortalt at Asylet på Grønland tidligere ble utnyttet som barneasyl. Der ble uønskede barn plassert, og unge jenter lærte å jobbe som sykepleiere, også lærte de om renhold, stell og matlaging.
Engasjement
Olafia Johannisdottir fra Island drev en avholds-organisasjon for kvinner fra 1904. Hun hjalp kvinner som befant seg i vanskelige situasjoner og underviste dem om temaer som omhandlet seksualitet.
Vi går videre bortover Grønland, og kommer til stoffbutikken Lakshmi, som er den første butikken i området som ble bestyrt av en kvinne.
Kjent for mangfold
Vi stopper utenfor Islamic Cultural Center, hvor Møller forteller at tomten der Plaza Hotell står nå, var en gang tenkt til en moskee fordi den vender mot Mekka.
Rubina Rana fikk en gate oppkalt etter seg i 2006, og var den første med ikke-vestlig bakgrunn til å lede barnetoget på 17. mai i 1999. Hun opplevde motstand i form av trussler fra det paktistanske miljøet, inkludert hennes egen vennekrets. Hun ble også hetset for bruken av den norske bunaden under 17. mai feriringen.
Gjennom Danu V. Suntharasigamany sin stemme får vi høre Rubina Rana's kamp for å bli godtatt i det norsk-pakistanske samfunn, og hvordan hun jobbet seg oppover i den norske politikken på 1990-tallet.
Nordic Black Theater
Vandringen fortsetter bortover mot politistasjonen, og vi ender opp foran lokalene til Nordic Black Theater i Hollendergata.
Etter en vandring med guide gjennom Grønlands gater, ser jeg på stedet fra et annet perspektiv.
