Foto: Koubang M. Enyam
- Provoserer for samfunnsendring - 02.10.2018
- Flere innvandrere stemmer Ap - 15.08.2017
- Mener hijaben misforstås - 23.05.2016
– Man må slutte å kalle dem “rom-folket”, for det er ikke det de er. De kaller seg romer, konstaterer Inger Sigfridsson, Rom-prosjektkoordinator ved Skullerud Voksenopplæringssenter.
Sigfridsson er koordinator for prosjektet Rom viser vei, og jobber tett i lag med romer i Norge. Hun mener at der er flere romer som reagerer på å settes i “rom-folket”-kategorien.
– Man må slutte å kalle dem “rom-folket”, for det blir helt misvisende. Riktigere begrep vil være en rom og flere romer, mener Sigfridsson.
Det er ingen som kaller nordmenn for “norsk-folket”.
“Romer, ikke rom-folk”
Ada Ingrid Engebrigtsen, sosialantropolog ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) er enig i at man må slutte å bruke begrepet “rom-folket”.
– Det blir som å kalle alle europeere for svensker. Sigøynere har ikke lik bakgrunn, akkurat som europeere ikke har lik bakgrunn, sier Engebrigtsen.
Diskrimineres på kjøpesentre
Fordommer mot rom-minoriteten har eksistert i Norge helt siden folkegruppen først gjorde sitt inntog i landet på 1800-tallet.
Abraham Lakatos er lovara-rom. Han er opprørt og lei av å bli betraktet som tigger eller tyv på grunn av utseendet sitt. Lakatos irriterer seg over at han og familienblir forfulgt av vektere etter lange handleturer på kjøpesentre. Rom-gutten forteller at vekterne ønsker å se i handleposene deres på utkikk etter tyvegods.
– Noen vektere forteller meg at de er sikre på at jeg har stjålet noe uten å en gang å ha sjekket. De innbiller seg at jeg har stjålet noe når jeg bærer flere handleposer, bare på grunn av utseendet mitt, forteller han.
Mot diskriminering
Romer opplever mye rasisme og diskriminering i hverdagen, og det ønsker Lakatos å arbeide mot med prosjektet Rom viser vei.
– Målet er å spre så mye informasjon og kunnskap om vår historie, kultur og tradisjon som mulig. Vi skal motbevise det som skrives om oss i avisene, sier Lakatos.
Han og familien har pendlet mellom Norge og Sverige i flere år. Nå jobber han og faren hans Robert Lorentsen med å spre kunnskap om romer gjennom prosjektet.
Prosjektet For romer med romer er et samarbeid mellom rom-miljøet i Oslo, Club Romano, Romtiltaket ved Oslo VO Skullerud, Sinsen Kulturstasjon og Deichmanske bibliotek i bydel Grünerløkka. Her inngår også prosjektet Rom viser vei.
– Vi vil fortelle samfunnet at vi ikke er kriminelle, at vi ønsker å være en del av samfunnet og at vi ønsker å ta del i arbeidslivet, forteller den unge rom-gutten ivrig.
– Romer vil jobbe, men de slippes ikke inn i arbeidslivet. Strekker du ut en hånd, så vil de ta den. Jeg selv fikk en liten mulighet, se hvor jeg er nå, sier han stolt.
Store språkforskjeller
Lorentsen forteller at språket romani er det viktigste ved kulturen deres.
– Språket er identitetsbærer, derfor det det viktig for oss å ikke glemme, sier han.
Romer er svært stolte av språket. Romer deles inn i fire dominerende folkegrupper som skilles av dialekter, men de snakker alle romani.
– Lovara, Chorara, Geldrara og Romongri er de ulike romgruppene. Lovara er den stolteste av de gruppene, fordi de er flinkest til å vareta språket sitt muntlig, mener Lorentsen.
Det er ikke vel ansett for romer å gifte seg med folk fra fremmed kultur. Det kommer av at deres ønske om å ivareta egen kultur.
Romani er indoeuropeisk. Det er en blanding av flere språk, og det har ord som også finnes på blant annet indiske språk, arabisk, persisk, gresk og spansk.
Det mest spesielle med romani er stemmebruken, ifølge Lorentsen.
– Vi er vant til å snakke med veldig høy stemme. Når vi prater med hverandre, kand et høres ut som om vi krangler. Men vi mener det ikke vondt. Det er bare en del av kulturen.
Folkets kultur
Romer ivaretar kulturen sin også ved å reise rundt med campingvogner om sommeren. Reising er blitt en del av kulturen. Siden folkeslaget ikke ble akseptert i noen land etter de ble vist bort fra India, har de fortsatt å vandre.
– Vi ble aldri akseptert noen sted selv om vi ble beriket med ny historie fra hvert sted vi forsøkte å bosette oss, ettersom romer er et forfulgt folk, forteller Lorentsen.
I noen samfunn fikk de kun lov til å oppholde seg for å fullføre arbeid under en tidsbegrenset periode. Dersom de ikke forlot samfunnet ble de enten torturert eller fengslet.
– Vi gleder oss alltid til sommeren. Da kjører vi i store grupper med campingvogner til ulike land. Også møter vi andre romer på campingplassene, forteller Lorentsen.
Lakatos forteller om andre rom-tradisjoner.
– Damer må ha noe på føttene når de får gjester. Det er stor skam hvis kvinnen møter gjestene sine barbeint. Og så er det slik at kvinner alltid må gå med bukser eller skjørt som dekker beina helt ned til knærne.
Romers fremtid
Lorentsen mener romers fremtid i Norge er usikker. Han antar det vil ta flere tiår for romer å integrere seg i samfunnet.
– Det tar lang tid å bygge tillit. Det er det som mangler hos romer. Tenk deg å bli forfulgt gjennom flere århundrer. Man har ikke tillit til noen samfunn da, sier Lorentsen.
Faktaboks 1 – Prosjektets utvikling:
– Romtiltaket ved Oslo Vo Skullerud har hatt et undervisningstilbud for voksne romer i Oslo siden 2007. Siden 2009 har Romtiltaket også hatt et veiledningstilbud til romer og offentlige virksomheter om gruppes muligheter og utfordringer i forhold til integreringsprosessen.
– Romtiltaket startet i 2012 prosjektet Rom viser vei, hvor unge romer selv går ut til skoler og forteller om gruppens historie, tradisjoner og utfordringer i forhold til integrering.
– Romtiltaket har sammen med Club Romano og bydel Grünerløkka startet opp arbeid- og integrasjonsprosjektet “For romer med romer” hvor unge romer kan få arbeidstrening gjennom kafedrift, systue og informasjonsarbeid.
– Bydel Grünerløkka har i to år hatt ansvar for prosjektet for barn “Kelasame” (“Vi leker”).
Historisk bakgrunn:
– Roms historie startet for ca. 1500 år siden.
– Forskning viser at folket ble fordrevet fra India. Derfra dro de til Romania, Hellas og det gamle Persia. På 1400-, 1500- og 1600-tallet ble de som ankom i Moldova, dagens Romania, holdt igjen. De ble tatt som slaver. Slaveriet opphørte på 1800-tallet.
– Rom kalles de gjerne etter språket de snakket. De som kommer fra Romania, snakker rumensk. Sigøynerne snakker romani. Språket er klassifisert som indo-europeisk.
– Roma splittet seg i to større grupper. Den ene gruppen vandret mot Europa, mens den andre gruppen vandret mot Midtøsten.
– Det skjedde en ny splittelse innad i hovedgruppene som gjorde at undergruppene lovara, chorara, geldrara og romongri oppsto.
Opprinnelig publisert på Utrops nettutgave høsten 2013. Republisert i anledning den internasjonale romfolksdagen, som feires og markeres i dag, 8. april.
