Foto: Grazyna Skarpås
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
Ifølge Cappelen Damm forlag er Krigerhjerte “en fortelling om barndom og oppvekst under apartheid, om undertrykkelse og raseri, væpnet kamp og interne maktoppgjør i Nelson Mandelas ANC. Samtidig er det også en historie om å lære seg å leve med fortiden – og om å forsøke å få en familie til å henge sammen når du så vidt gjør det selv”.
Guro Sibekos far Temba vokste opp under apartheidregimet i Sør-Afrika. Etter at han hadde utdannet seg til pastor, ble han en del av den væpnede motstandskampen i landet. Temba måtte til slutt flykte til Norge. Han fikk barn i en fremmed kultur, og Sibeko forteller åpent om sitt turbulente forhold til en far fra en helt annen virkelighet.
Utrop traff Sibeko forrige uke på forlagshuset til Cappelen Damm til samtale i forkant av hennes boklansering senere på kvelden.
Ennå er det folk som tolker det som skandaløst at man beskriver Nelson Mandela som noe annet enn en helgen.
– Hvorfor skrev du boken? Hva var formålet?
– Jeg begynte å skrive boken fordi jeg visste at det var en fantastisk historie og en god og viktig fortelling. I ettertid håper jeg ikke bare at den skal bidra til at folk ikke glemmer hva apartheid var, men at den også skal bidra til å nyansere synet på kampen mot apartheidregimet, ANC og Nelson Mandela.
– Hvorfor valgte du tittelen Krigerhjerte?
– Det var skikkelig vanskelig å finne en tittel som var dekkende for en så stor bok, med en historie som strekker seg fra 1940 til 2005, over hele verden og alle kontinenter. Jeg endte til slutt opp med å lage en konkurranse på Facebook, der jeg ba folk komme med navneforslag. Og da var det heldigvis en som kom opp med navnet Krigerhjerte, som jeg er veldig fornøyd med.
– Jeg har skumlest litt, og det virker som om du har lagt deg på en linje hvor det skal være mest mulig realistisk. Er dette et bevisst valg overfor leseren?
– Boka er biografisk, og da sier det selv at man ikke kan lyve. Det er ikke et valg. Historiene er sanne, ikke realistiske.
– I boken beskrives både de interne oppgjør i ANC og kampen mot apartheidstyret. Føltes situasjonen for mange frihetskjempere i Sør-Afrika som en slags “dobbel front”?
– Det blir feil å kalle det en “dobbel front”, siden de fleste aldri kom seg til fronten. Det var bakgrunnen for mange konflikter innad i ANC i eksil. Soldatene lengtet etter å komme hjem og kjempe for landet og folket sitt, mens lederne ikke ønsket å konfrontere den sørafrikanske hæren.
– Folk i lederposisjonene visste jo at man ville bli knust av krigsmaskineriet til apartheidregimet. Så for soldatene i eksil handlet kampen om å manøvrere de interne konfliktene. Etterhvert som ANC ble preget av klassisk kommunistisk paranoia, ble folk internert, torturert og drept for ingenting, legger hun til.
– Er boken med på å humanisere bildet mange har av konflikten i Sør-Afrika, Afrika og afrikanere generelt? At man ikke forbinder de med eksotiserende stereotypier?
– Jeg håper det, og ser det som et en målsetning å få et mer nyansert bilde, både av mennesker som vi kjenner gjennom gjennom mediene og av frihetskampen generelt. At folk får en innsikt i hva kampen kostet og hvem som betalte prisen.
– I andre intervjuer om boken legges det ikke skjul på far-datter-forholdet. Har Krigerhjerte vært et forsøk på å komme nærmere ham?
– Nei, men jeg har kommet nærmere ham gjennom boken. En av grunnene til at jeg var skeptisk til å gå løs på prosjektet var at jeg var redd for at faren min og jeg skulle bli så sinte på hverandre at vi skulle slutte å snakke sammen. I stedet har det endt med at vi har kommet mye nærmere hverandre.
– Har boken vært vanskelig for deg å lage?
– Ja, det har den, og på mange måter. Krigerhjerte har vært et emosjonelt og ressursmessig krevende prosjekt. Det er krevende å jobbe med min egen historie, og å jobbe med så voldelige og brutale fortellinger som handler om familien min og andre jeg er glad i. Så har det også vært en teknisk krevende bok å skrive, særlig når det gjelder å få historiene til å henge sammen.
– Noe som allerede har vært mye omtalt, er kritikken som rettes mot Nelson Mandela (og andre store ANC-figurer) i boken. Er dette fortsatt kontroversielt i Sør-Afrika, hvor han ennå nyter status som “landsfader”?
– Jeg kritiserer ikke Mandela, men det bildet som er skapt av ham. Likevel skjønner at enkelte av de tingene som sies i boken kan være kontroversielle. Mange syns det er skandaløst å beskrive Nelson Mandela som noe annet enn en helgen. Situasjonen i Sør-Afrika har heldigvis blitt slik nå at det snakkes åpnere om politikk, og at folk tør å kritisere ANC. Jeg er ikke den første som snakker om korrupsjonen og enkeltpersoners maktmisbruk.
– Og føler du at du gjennom Krigerhjerte har avklart din egen identitet?
– Jeg har fått et mer avklart forhold til mine egne røtter og fortid. Identitet bør være flytende, så den vil jeg ikke avklare. Da ender man opp som et kjedelig menneske, svarer Sibeko.
