Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Hennes aller første dokumentarfilm Banaz – A Love Story er både kritikerrost, og prisbelønnet. Æresdrapsfilmen om Banaz Mahmod (17) er nominert til Emmy Awards i klassen beste internasjonale TV-dokumentar. Natt til onsdag norsk tid kan hun altså vinne den prestistjetunge prisen i New York.
– Jeg skal dra dit og bare feire. Jeg skal feire det faktum at jeg allerede har vunnet. Det sier jeg til vennene mine som blir hysteriske av at jeg kanskje vinner prisen. I mine øyne har jeg allerede vunnet, sier 36-åringen til NRK.
– Uanstendig yrke
Filmskaperen fikk nasjonal oppmerksomhet allerede fra hun var åtte, og hennes første soloalbum ble utgitt i 1992 og mottok svært positive kritikker.
Problemene startet også ganske tidlig, allerede som 8-åring etter en opptreden i TV-programmet Halvsju. Miljøet kritiserte hennes familie for å støtte Deeyahs musikalske karriere.
– Fordømmelsen og de negative reaksjonene begynte da jeg var 8–9 år gammel, og skjedde hovedsakelig fordi musikk regnes som en uakseptabel og vanærende profesjon for en anstendig kvinne, sier Deeyah til NRK.
Rømte fra moralpolitiet
Selv fikk skaperen av dokumentaren smertelig erfare at moralpolitiet levde i beste velgående i Norge. Hun måtte rømme til London etter langvarig trakassering av konservative krefter i det norsk-pakistanske miljøet.
Hun kaller seg aktivist, noe som innebærer at hun fremdeles må vokte seg.
– Jeg er bevisst på det når jeg tar mine skritt, men må jobbe uten frykt. Hvis ikke så forråder man seg selv og sitt arbeide, og da bør man ikke drive med slikt, sier hun til NRK.
