Foto: Privat
- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
– Det er vanskelig å definere krig. Folk tenker ofte på andre verdenskrig, og filmene viser bare blod og gørr.
Den 26 år gamle studenten Kamal Anwar har utgitt sin første roman, som han har brukt fire og et halvt år på å skrive. Det er en historie om en gutt fra Oslo som har lyst til å gjøre noe mer ut av livet. Han ønsker å oppleve krig på nært hold og er overbevist om at meningen med livet er å krige.
– Der og da er det det som gir mest mening. Adrenalinkicket, æren. Det føles ekte og gir en tilfredsstillelse, sier forfatteren.
Jeg prøver å distansere meg fra den personen jeg var før.
Tittlen er ironisk ment, for selv synes Anwar at krig er elendig. Han prøver å få frem en dypere mening om krig som fenomen gjennom romanen.
– Ofte gjemmer man seg bak en årsak, en religion, en kultur også videre, men ignorerer det at unge menn ikke vet hva som ligger i det å krige. Folk gjemmer seg bak store ord når de snakker om krig, sier han.
Egne erfaringer
Han har selv tjenestegjort i Afghanistan. Han har også erfarig som leiesoldat i flere land, men vil ikke gå inn på hvor. Selv om det ikke er en selvbiografisk roman, legger han ikke skjul på at det er mange av episodene han har opplevd på en eller annen måte.
I arbeidet med boken har det vært vanskelig å skape distanse til hovedpersonen.
– Jeg-personen har vært en utfordring. Selv om noe er ekte, betyr det ikke at det er lesevennlig. Det har vært vanskelig å legge fra seg hemninger og følelser knyttet til opplevelsene i krigssituasjoner. Jeg prøver å distansere meg fra den personen jeg var før, sier Anwar.
Han har hatt som mål å skrive en ærlig bok, en bok som får frem tanker om krig som mange har, men som kanskje ikke mange tør å ytre. Han mener at unge soldater har et glorifisert bilde av det å være i krig. Det kommer klart frem i boken.
– Soldater klarer kanskje ikke å formulere seg. Menn vil være litt som rambo, vi liker brutalitet, sier forfatteren.
Han mener fortellinger blir mer virkelighetsnære og fengende når forfatteren skriver om noe han selv har opplevd og engasjeres av. Man skal ikke gjøre seg selv smartere enn man er.
– Det kan ofte bli falskt, sier han.
Ingen formell forfatterutdannelse
Anwar har fått mye ut av skrive-hobbyen sin, og det uten at han har noen formell utdannelse.
– Jeg måtte lese meg opp selv, og ved hjelp av konsulenter og forlag har det blitt spennende bok, synes jeg selv. Enkelte steder i boka har det vært nødvendig å forklare sammenhenger og historisk bakgrunn som ikke er kjent for den jevne norske leser.
