Foto: Skjermbilde/Youtube
Å lytte til Democratic Voice of Burma (DVB) i Burma var inntil nylig strengt forbudt. Man kunne bli straffet med fengsel. Nå har DVB fått egne kontorer i Myanmar. Mediehusets hovedkontor i Oslo er forlatt og stengt, og crewet flytter lasset på 600 kilo til Thailand der hovedkontoret har fått base. Mediehuset mangler regelverk, lisens og annen struktur i Myanmar før DVB kan komme hjem.
I kveld feirer de ansatte og deres støttespillere DVBs oppnådde suksess, forteller Aye Chan Naing administrerende direktør og sjefredaktør for DVB. Han forteller hvor spente mediehusets ansatte er over å få reise hjem igjen for å fortsette mediedekning.
– Vi er alle veldig spente og sitter med en del blandede følelser. Det er trist å måtte reise fra Norge som vi har mange flotte minner fra, vi trodde aldri at vi kom til å jobbe og bo i Norge i 21 år. Det var her vi startet fra null og jobbet oss oppover til mållinjen. Uten Norge hadde vi ikke fått etablert oss, sier Aye Chan Naing.
DVB, som startet med tre journalister i eksil, er en viktig kilde til uavhengige nyheter for burmesere, til tross for at den var forbudt. Men med reformene makthaverne har gjennomført, trenger ikke journalistene å gjemme seg lenger, skriver osloby.no.
Kampen fortsetter i nabolandet
Aye Chan Naing forteller om den nære fremtiden til mediehuset. Fra Thailand skal den burmesiske administrasjonen og redaksjonen fortette å kjempe for ytringsfrihet i hjemlandet Myanmar.
– Kampen kommer til å bli hard, men vi skal ikke inngå noen kompromisser. Ytringsfriheten er en menneskerettighet. Vi skal kjempe for våre rettigheter som journalister i Burma, fastslår DVBs ansvarlige redaktør.
Han tror at det vil ta to år før regjeringen i Myanmar skifter kurs. Frem til den tid kommer skal DVB journalistene fortsette rapportering fra kontorer både i den største byen Yangon og i hovedstaden Naypyidaw.
Rørende historie
Audun Aagre, daglig leder i Den Norske Burmakomiteen, forteller at han syns radiostasjonens historie er inspirerende, ikke minst for andre land hvor mediene har enda vanskeligere kår. Til Dagsavisen skriver han om DVBs utgangspunkt i en kommentar:
Radiostasjonen ble til gjennom et intenst samarbeid mellom Burmakomiteens Hallvard Kåre Kuløy, Worldview Internationals Arne Fjørtoft og UDs Jan Egeland. Kringkastingssjef i NRK, Einar Førde, ble forespurt om å avse noen frekvenser til den burmesisk nyhetskanalen for å sende burmesiske nyheter via kortbølge fra Kvitsøy utenfor Stavanger. Saken måtte opp på regjeringsnivå for en avklaring. Burmesiske studenter ble på kort tid kurset i journalistikk i grenseområdene mellom Thailand og Burma. Fire unge burmesere ble fløyet til Oslo for å etablere kanalen, og kom i kontakt med en av svært få burmesere bosatt i Norge. Oppstarten ble delvis finansiert av lån fra eieren av Texburger, hvor Maung Maung Myint jobbet deltid, og studielån fra den samme burmesiske odontologistudenten. Budsjettet var 21 000 kroner. 19. juli 1992 gikk DVB på lufta for første gang. Innspilte kassetter var sendt med post til Kvitsøy utenfor Stavanger, og ankom akkurat i tide til første radiosending. Hele prosessen, fra ide til radiosending, tok i overkant av et halvt år, noe som må være unikt i norsk forvaltnings historie.
– Jeg syns det er fantastisk at de har oppnådd målet sitt om å arbeide fra sitt land, særlig fordi det er de selv som velger det, sier Aagre.
Han ser også positivt på reformen som dokumenterer radiostasjonens viktige arbeid.
– Det kommer til å ta tid før burmesiske journalister vil oppnå ytringsfriheten i norsk forstand, men at DVB nå er etablert betyr at de er tettere på kildene, som vil gi enda bedre kvalitet på deres nyhetsformidling, sier han.
