Funksjonsnedsettelse er lik, uansett farge

Festivalen har et gjennomgående fokus på inkludering av minoritetsspråklige familier med nedsatt funksjonsevne. Samtidig settes det i et større perspektiv, gjennom å kjempe mot isolasjon, skyld og skam, uansett bakgrunn.

Under åpningsforedragene fikk man høre både stemmer fra foreldre, se filmer med barn som gjør det beste ut av “annerledestilværelsen”, samt møte de som ikke er like heldige. I land som Uganda er funksjonshemmede nærmest som annengradsborgere å regne.

– Til tross for lover som skal sikre denne gruppens rettigheter, er det nesten ingen som følger opp disse med konkret handling. Funksjonshemmede kastes ut av busser fordi de “sees på som bortkastet tid” og blir oftere ofre for politivold etter demonstrasjoner fordi de ikke kan løpe eller være fysisk forsvare seg. Folk i denne kategorien utnyttes også grovt på arbeidsmarkedet, fortalte Margaret Sentamu Burkiwa, som leder Uganda Media Women Association (UMWA).

Styrken i annerledeshet
Gunn Elisabeth Myhren, mor til en gutt med kognitiv svikt, forteller om ensomhetsfølelse til tross for at forholdene for fysisk og psykisk utviklingshemmede i Norge er langt bedre.

– Som forelder til et barn med funksjonsnedsettelse ender man opp med å bli en del av denne “annerledesidentiteten”. I jobbsammenheng opplevde jeg et skille på hvordan mine kolleger, som tok med seg sine funksjonsfriske barn, og jeg som tok med min sønn, ble sett på. Jeg følte meg utelatt, og som en “raring”.

Løsningen ligger, ifølge Myhren i å akseptere denne identiteten, og gjøre det beste ut av situasjonen.

– Norge er et samfunn hvor vi er blitt så opptatte av likhet, til det punktet at man nesten ikke kan være “for annerledes”. En må hente styrken ut av denne annerledesheten for å kunne leve et godt liv, forklarte hun.

Vanskeligere for flerkulturelle
Leoul Mekonen, studieleder i Regionsenter for barn og unges psykisk helse (R-BUP), argumenterte at situasjonen for innvandrerforeldre er ekstra tøff.

– Selv om det finnes et hjelpeapparat, har mange foreldre med innvandrer- og flyktningebakgrunn lavere utdanning, og vil dermed også slite mer med å finne løsningsstregier enn mer ressurssterke foreldregrupper. Fordi man heller ikke har den kunnskapen eller graden av samfunnstilknytning, så ender man opp med å stange hodet mot systemet.

Økt kultursensitivitet i helsetilbudene kan være en vei å gå, uttalte Mekonen.

– Først og fremst for at flerkulturelle foreldre skal lære mer om funksjonsnedsettelser. Vi har mange ubrukte ressurser, leger og psykolger fra ulike landbakgrunn som kan være med og dra lasset.

Handler ikke om farge
Festivaldirektør Farida Shakoor, intiativtaker bak det uavhengige filmselskapet Baracca Films, som også i år arrangerer, fortalte til utrop.no at årets tema er “felleskap mot ensomhet”.

– Vi ser dette som en etterspurt diskusjon, som er viktig for veldig mange, både for etnisk norske og folk med minoritetsbakgrunn. Vi ønsker at flest mulig skal komme under dette fellesskapet og utveksle erfaringer. Igjen forklarer dette temavalget.

Shakoor samstemte med Mekonen om at dette samtidig også var et større problem for ikke-etnisk norske foreldre.

– En skal være veldig flink til å skrive og uttrykke seg i skriftlig og muntlig norsk i møte med offentlige myndigheter, og det er her mange minoritetsforeldre føler de ikke helt strekker til. Folk faller rett og slett ut, og føler de ikke får de samme rettighetene som folk ellers. Ofte ender man opp i et dilemma hvor man enten må velge å fortsette kampen mot systemet, eller å vise omsorg for egne barn. Og det ender med at man velger sistnevnte.

Tabubrudd
I veldig mange flerkulturelle miljøer sees det å ha et funksjonshemmet barn som noe “sykt” og “tabubelagt”. Hvor viktig er det for deg å bryte denne tankegangen gjennom festivalen?

– Jeg bruker festivalen som et verktøy hvor vi ønsker å vise at det er ingen skam å ha et barn med funksjonsnedsettelse. Å hente foreldre som kan fortelle sin historie er viktig for festivalen. Jeg håper festivalen vi føre til at flere flerkuturelle foreldre kvitter seg med skamstempelet, fortalte Shakoor til utrop.no.