Humor for “otlendinger”?

 
Foto: NRK
I dag sendes Berrum og Beyer på NRK3. Showet som kaller seg for "verdens beste" levde opp til navnet, ihvertfall når det gjaldt å samle verden under ett 100km2 stor studio.

Opptaket gikk for en del uker siden, hvor undertegnede var på plass. En del tv-tekniske hemmeligheter ble avslørt, og folk med ulik bakgrunn ble utpekt som publikummere. Blant annet kom det en hel gjeng fra Ås mottak.

En grønnkledd publikumsoppvarmer med under middels engelskkunnskaper prøvde å gjøre seg forstått. Her var det nesten ingen grenser for kultursensitiviteten. Verre var det nok under den ene sketsjen hvor en av gutta later som han blør fra brystvortene. En hijabkledd eldre pakistansk kvinne vendte seg vekk, og så ut som hun skulle kaste opp på stedet.

“Verdens beste talkshow” som de kaller seg gjør et stort poeng av å invitere folk med ulike livsstiler og bakgrunn. 

– Forrige uke hadde vi pensjonister, og neste gang skal vi ha fotballsupportere. Berrum og Beyer spiller inn episodene alltid med veldig spesifikt publikum tilstede, fikk jeg høre fra en av kanalens bakkeansatte.

Kim Jong-un-dos-tres!
For NRK har det å invitere “flerkulturelle” vært en aldri så liten hodepine. Offisielt het det i invitasjonen at man ville “samle et publikum bestående av personer med utenlandsk opprinnelse eller ikke-europeisk utseende”. 

Brennbart og hett, sælig i disse dager. For ennå har vi såvidt kommet oss over en hashtagsdebatt. Spørsmålet er om humoren kan bøte på dette? Kvelden blir uansett ikke helt fri for småmorsomme stereotypier. Selv om det er noe helt annet å tøyse med en koreansk diktator som latinodanser enn med enkeltes religiøse skrifter. Alle fikk ihvertfall danset fra seg til heftige rytmer av Ricky Martins “Un Dos Tres”.

Ta ikke livet for seriøst
Noe av det som man kan lære er at humor er noe alle kan le av. Humor er, om ikke inkluderende, så ihvertfall noe alle kan relatere til, på tvers av kulturelle forskjeller.

En av disse som i år skal gjenforenes er Monty Python. Britene har i årevis tullet med stereotypier, både mellommenneskelige og etniske, men på en måte som heller innvier til refleksjon enn til reaksjon. Ingenting er viktigere enn latter i disse krise- og konfrontasjonstider, mener jeg ihvertfall.

Jeg husker at det var en del som reagerte på tonen i NRKs invitasjon. Enkelte betegnelser falt noen for dårlig jord. Særlig med bakgrunn i de siste ukers sterke diskusjoner så hadde det vært en god idé å kunne slappe av, ta av seg konfrontasjonsbrillene, og faktisk kunne ledd sammen.

Livet er for langt til at man skal være langsure. Ta en kikk i kveld på NRK3, enten du er hvit, svart, blå eller grønn.