Foto: Flickr
- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
Han skulle gjerne ha sett at det heller kaltes «holmliansk», hører vi i TV-serien Dialektriket. For hva har matretten «kebab» med språk å gjøre?, sier han til NRK.
At vi kobler språk til mat er ikke noe nytt fenomen. Måten vi omtaler eller navngir språk eller måter å snakke på, forteller oss noe om hvilke holdninger vi har til språk og til de antatte språkbrukerne.
Multietnolekt
“Holmliansk” blir til et multietnolekt som har oppstått over tid i en bydel i hovedstaden med mange minoritetsungdom. Norsk språk består dessuten av mange lånord, som sofa (arabisk), paraply (fransk) og skomaker (tysk), og kontakten med Tyskland har gitt oss mange tyske forstavelser og endelser (som ankomme, beordre, forelskelse, kjærlighet).
Et multietnolekt er en språkvariant som oppstår når folk fra forskjellige kultur- og språkbakgrunner danner et felles språk. Danny insistrer på å bruke betegnelsen multietnolekt fremfor “kebabnorsk”.
– Jeg synes det riktige begrepet er multietnolekt, som er en språkvariant som oppstår når mange etnisiteter på et sted utvikler et språk som passer for alle, sier artisten (bildet) til NRK.
Låneord
På Holmlia og i andre flerspråklige byrom, tar noen ungdommer i samtaler seg imellom i bruk en talestil som nettopp er preget av at norsk er i kontakt med andre språk.
Forskningen har vist at dette kan være lån fra andre språk, som ofte brukes som slang, som flus (arabisk/berbersk, slang for ’penger’), habibi (arabisk ‘venn’, ‘min kjære’), sjof (arabisk, berbersk ’å se’), wollah (arabisk ’ved Allah’, ’å sverge ved Allah’, ’jeg sverger’).
Fremstillingen av «kebabnorsk» reflekterer med andre ord en begrenset og unyansert forståelse av disse ungdommenes språklige praksis. En slik mediereflektert virkelighet kan ikke ses på som et isolert fenomen, men som et uttrykk for bredere sosiale bekymringer om språk, immigrasjon og etnisk mangfold i Norge.
