Foto: Taotao Liu
- Å stå på ski som en nordmann - 26.01.2016
- Arrangert ekteskap på vei ut i Kina - 18.08.2015
- Norsk musiker med suksess i Kina - 04.08.2015
Utstillingen ”Ilm – islamsk kunnskap i kontekst” i Teknisk museum utstiller Islams strålende fortid blant sjeldne håndskrifter, instrumenter, mynter, kart og gamle bøker, forteller Ziauddin Sardar, en britisk intellektuell som har preget debatten om vitenskap og islam i over 30 år.
Ilm som islamsk vitenskap
– Når vi snakker om fremtiden, er det umulig å unngå å snakke om fortiden. Hvis vi kobler ut vår fortid, mister vi vår identitet. Og dette er hva som skjer i musilmske samfunn i dag. Historie er viktig, sa Sardar i sin tale i Litteraturhuset før jul.
“Ilm” refererer til vitenskap. Sardar hevder at “ilm” handler mer om islams grunnleggende kunnskap om teori og kosmologi, som naturlig har Koranen som omdreiningspunkt.
– Ideen om “ilm” begynner med “lese”. Lesing er en aktiv prosess som viser menneskets ønsker om å lese om og lære om noe som de ikke vet fra før, lysten til å oppdage.
I vid forstand stammer alle produktene av filosofi og vitenskap fra læring, som igjen er basert på lesing. Lesing er en sofistikert kultur i Koranen og er i utgangspunktet sentrum for begrepet ilm. Det er et ønske for folk å være utdannet i den mest produktive vitenskapen.
Moderne verden uten Islam?
– Utstillingen i Teknisk Museum bidrar til en dypere forståelse av kunnskapstradisjonen i islamsk kultur. Men det presenterer bare fortidens prestasjoner i islams kultur. Hva er forholdet mellom det moderne samfunnet og islam? spør Ziauddin Sardar.
– Lesing er en av de mest fremtredende øvelser i klassisk islam. Likevel har kunnskap, spesielt vitenskapelig kunnskap, glimret med sitt fravær i mange muslimske samfunn.
Hvorfor er det ikke noen vitenskap i muslimske land? En kritisk ånd har vært sentral i islam fra begynnelsen. Koranen er sjenerøst overstrødd med referanser til tanker og læring, refleksjon og årsak. Men med unntak av noen få reformorienterte forskere og tenkere, er denne kritiske ånd ingensteds å finne i den muslimske verden, ifølge Zardar.
– Muslimsk kultur og dens sivilisasjon har faktisk ikke bidratt noe til den moderne verden. Kanskje var det fordi muslimsk kultur er altfor ærbødig til religiøse myndigheter. Islam har dermed blitt redusert til i liten grad å generere nye og originale ideer. Faktisk kan man argumentere for at muslimer ikke lenger ha en modell for å møte raske og akselererende endringer.
– Vi må revurdere det helhetlige konseptet for islam og omforme dem, sier Ziauddin Sardar. Prosessen med gjenoppdagelsen krever nye tolkninger av Koranen, reformer i islamsk tenkning og en ny forståelse av hva det vil si å være muslim i det tjueførste århundre.
