- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Gjennom elleve mandager skal SALT Scene lage politisk satire gjennom forestillingsserien «Demokratiske Drømmer».
Frem mot valget 13. september tar man for seg ulike visjoner som viser hvordan Norge ville sett ut som ettpartistat.
– Ved å bruke partiprogram, medieutspill, fordommer og fantasi lager vi en forestilling om hva de drømmer om. Hvordan ville det ha blitt om Venstre hadde full kontroll? Frp? Arbeiderpartiet?, sier regissør Tormod Fuglestad til Utrop.
Fikk idé i podcast
Ideen fikk han gjennom gjennom podcasten PK- Politisk korrekt, som Fuglestad har bidratt til via en årrekke.
– Her tenkte jeg det kunne være morsomt å lage en slik fortelling på hva Norge kunne blitt eller vært. Samtidig lever vi også i en tid preget av hvordan maktspråk definerer, ikke minst inn- og utgrupper. Maktspråket har enorm betydning, også i et demokrati, og satiren har alltid hatt en viktig funksjon, som en slags pekefinger. Under Europas kongelige enevelder var det stort sett kun hoffnarrene, forløperne til den moderne satiren, som kunne tale makten i mot uten konsekvenser.
Allepartiets samfunn
28. juni hadde man premiere med forestillingen Alle skal med, som tar for seg Norge som ettpartistat under Ap – Allepartiet. Etter valget i 2021 fikk Ap Høyres representanter mot å sikre at forskjellene i befolkningen består. Innen 20 år finnes det kun ett parti i Norge, Allepartiet – AP.
12. juli følger så Sylvis søstre, hvor handlinger foregår i Agder, og Frp-velgere flytter og lager sitt nye, kristne drømmesamfunn, bygd på “norske verdier”.
Videre tar man for seg Høyre, Rødt, Sp, Krf, Venstre, MDG, og småpartiene, før man avrunder med en oppsummeringsforestilling og kontrafaktisk valgvake.
– Vi har samlet en gruppe skuespillere som tar utfordringen med å spille i elleve premierer, der de spiller i landskapet mellom manus og improvisasjon, de skal synge, danse, ha foredrag og stand-up. Hver forestilling blir forskjellig, tre skuespillerer og en av våre eminente improvisatørmusikere/komponister gjør sitt ytterste, og det er ganske langt ut, for å sette politikk og måten vi debatterer den på inn i en ny ramme.
Satire over identiteter
– Skal forestillingene ta opp innvandring som konkret tema?
– Vi kommer til å nevne dette som en del av identitetsdebatten som foregår i Norge og andre steder. Her ser jeg personlig også et viktig moment når det gjelder maktspråk og omtale av “de andre”, av flyktningene, asylsøkerne, og norskfødte med innvandrerbakgrunn.
Fuglestad tenker også litt satirisk at heller ikke nordmenn er biologisk frie for flerkultur.
– Vi har alle slekt, om det enn er langt tilbake i tid fra nabolandene våre i Norden, fra vår egen samiske urbefolkning, eller fra andre steder i Nord-Europa, i tillegg til andre verdensdeler. Vi må også tenke på folk som individer, for de kan ofte ha gruppetilhørigheter som er motstridende. En kan være tulling og ha lys eller mørk hudfarge, og vice versa. Vi kan ikke la farge bestemme folks egenskaper.
Lite brukt i Norge
Forestillingene er trolig en av de første som tar politisk satire til et teaterpublikum i Norge.
– Satire som sjanger er lite brukt i Norge, spesielt på teaterscenen, og det lille vi har er blitt gjort på TV. I «Demokratiske Drømmer» skal vi ha en spesiell form for satireteater, som blander ulike stilarter, og hvor skuespillerne føler seg komfortable til å improvisere underveis.
– Hva slags reaksjoner håper dere på?
– Folk må gjerne ha det morsomt. Samtidig er satireteater noe som trengs i Norge og vi håper og tror dette kan bli en arena for både meningsbrytning og ettertanke, latter og alvor hånd i hånd, avrunder han.
Om Demokratiske Drømmer
Forestillingen går fra 28. juni til 13. september.
Regi/manus: Tormod Fuglestad.
Skuespillere: Line Starheimsæter, Andreas Medbøe Thoresen, Andreas Cappelen, Amina Mahamud, Ameline Tangen Sørgen, Nikoline Gadmar, Valentina Alexeeva.
Musikere: Kjetil Jerve, Thea Emilie Wang, Vjolla Emiri, Stian Andreas Egeland Andersen.
Fotograf: Kristin Aafløy Opdan.