Foto: Igor Duarte
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Særlig har latino-artistene vært det store trekkplasteret. I de seneste årene har både Juan Luis Guerra og salsalegenden Ruben Blades vært innom Union Scene.
I år har man sikret seg andre store navn som reggatonstjernen Don Omar og brasilianske Michel Telo (bildet), kjent fra en av 2012s største landeplager, Ai si teu pego, som har blitt sett av over 530 millioner brukere på YouTube.
– Vi har bevisst satset på de store latino-navnene fordi det har vist seg som kommersielt riktig, sier produsentkoordinator i verdensmusikk, Ricardo Sanchez, til utrop.no.
For å få de store navnene har det kostet flesk. Men nøyaktig hvor mye tilsammen kan ikke Sanchez ikke helt si.
– Interkultur, som kommunal enhet, legger mye egne midler i dette. Å tilby et flerkulturelt og internasjonalt alternativt kulturtilbud er et satsningsområde for en kommune hvor 25 prosent av innbyggere har innvandrerbakgrunn. I tillegg får vi noe støtte fra Kulturrådet og fylket, den kommunale finansieringen er betraktelig større. Budsjettet for Matinékonsertene er vel ca 10.000 pr. konsert, så med åtte ganger årlig ender vi opp i 80.000. Å ha de store artistene som koster. Budsjettene er høye, men de innebærer også et større krav til inntjening i form av billettsalg.
Både kjente og ukjente
For å få det til å gå økonomisk, samt ha lokal tilknytning til Drammens-området, så går man både for store internasjonale og gode lokale artister.
– Årlig har Union Scene rundt 400 ulike arrangementer og konserter, alt fra rock, jazz, klassisk til folkemusikk. Vi som driver med verdensmusikkdelen hadde i fjor et sted mellom 40 til 45 årlige konserter. Dette innebærer også bookinger for Drammen Sacred Music Festival, Union Scene for Barn og andre. Og da sier det seg selv at det er viktig å satse på kvalitet, på artister som kommer til å fenge folk.
– Oftest handler søndagsmatinékonsertene om gode lokale artister som trenger et ekstra push i karriéren, og som kan bli kjent med lokalt publikum i første omgang, legger han til.
Hva ser du som den største utfordringen for verdensmusikken i Norge?
– At det ikke finnes nok scener og eksponeringsplass. Bortsett fra noen fåtalls festivaler, som Oslo World Music og Mela, så er det få andre klubber som spiller eller spesialiserer seg på denne sjangeren. Enhver storby i Norge, hvor man har potensiale for at interkulturelle musikere kan nå ut til et interessert publikum, trenger ihvertfall en mindre scene for utveksling, avrunder Sanchez.
