Foto: Dennis Jarvis
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Leder for Norsk Sigøynerforening og primus motor for Sigøynerfestivalen, kunstneren Raya Bielenberg, har tidligere uttalt at “hun forlanger å bli kalt sigøyner”.
Her hjemme har betegnelsen sigøynere ofte vært sammenblandet med tatere, egentlig brukt om en relatert (sub)folkegruppe, som stammer fra samme indiske folk, men som kom på et tidligere tidspunkt og har et mer europeisk- og nordisk-assimilert språk, romani.
I Norge, Tyskland og andre nordeuropeiske land brukes betegnelsen roma spesielt om sigøynerne som i de nordeuropeiske land overveiende tilhører nettopp romani-gruppen. Samtidig finnes det sigøynere som ikke er romani, og romani-grupper som ikke kan kalles sigøynere. Begrepene er altså ikke synonymer, men omfatter tilleggsgrupper som ikke omfattes av det andre.
– Et medieskapt begrep
Fra slutten av 2000-tallet har enkelte norske medier referert til “romfolket”, etter at svensken Jan Jansen uttalte at han ikke likte ordet sigøyner. Flere sigøynergrupper, bl.a. romanifolk, har også protestert mot å innføre romá som samlebetegnelse, som enkelte har foreslått.
Forsker Ada Engebrigtsen ved NOVA, uttalte i 2012 at “romfolket er en medieskapt folkegruppe”. Ifølge Engebrigtsen finnes det ikke et folk med navnet romfolket, men ulike folkegrupper.
Solomia Karoli, som har utgitt boken Sigøynerkongens datter om sin egen oppvekst, har uttalt at “på vårt språk romanés brukes ordet 'rom' for det som på norsk alltid har hett sigøyner, som dessuten betyr ektemann”.
Tore-Jarl Bielenberg, eks-ektemannen til Raya Bielenberg, foretrekker selv også sigøynerbegrepet.
– Sigøyner er representativt for et helt folk. Stort sett så er det sigøynere fra Øst-Europa som kaller seg róm, uttalte han seg i et intervju med Klassekampen.
(kilde: no.wikipedia.org)
