Tilrettelegger for ulike religioner i barnehagene

Sammen med Torjer A. Olsen har førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Bengt-Ove Andreassen forfattet læreboka «Religion, etikk og filosofi i barnehagen», og gjør dermed et forsøk på å rydde opp i det mange barnehager ser som et minefelt. I boka legges det vekt på den generelle kulturelle kompetansen en barnehagelærer trenger for å kunne tilfredsstille de kravene barnehageloven og rammeplanen stiller.

– Å ha fullstendig innsikt eller oversikt over alle kulturaspekter og religioner er nærmest umulig i dagens samfunn, men som barnehagelærer har du en plikt i å sette deg inn i og ha kunnskap om barnegruppa med dens foreldre, sier Andreassen.

Han sier barnehagene på forhånd bør bestemme hva som gjelder hos dem.

Språk, mat og flagg
– For eksempel daglige aktiviteter som mat og påkledning. Mange barnehager klarer fint å legge til rette for halalmat og hva som er fornuftig bekledning. Men så må man bestemme seg for hvor langt hensynet skal

rekke. I Bamsemums og gelemenn er det for eksempel e-stoffer som er laget av produkter fra svin. Skal det forbys fra feiringer eller ikke? Se an barnegruppa og ta samtalen med ansatte og foreldre på forhånd før det blir vanskelig. Det er en barnehagelærers jobb å undersøke en sak fra alle sider. Ta aldri for gitt at ditt syn gjelder for alle andre, sier Andreassen.

Religiøse spørsmål er utfordrende. For den jevne nordmann er religion noe fjernt som vi ikke forholder oss til i hverdagen.

– Men for andre kulturer er religion noe nært og det er nytt for oss, og dermed en utfordring. Dette er diskusjoner som personalet må tørre å ta. Religiøse spørsmål og oppdragelse er utfordrende fordi det handler om verdier, og verdier er kulturelt betinget.

Det første møtet
Når det gjelder den andre veien, minner Andreassen om at barnehagen gjerne er ferske innvandreres første møte med det norske utdanningssystemet. Dermed er det barnehagens jobb og sørge for tillit til systemet.

– Når de ansatte tar disse samtalene, vil de kanskje se at mange foreldre ikke ønsker en markering av sine høytider. Da er det heller ikke nødvendig for barnehagen å gjøre annet enn å snakke om det i samlingsstunden. Og det er lettere å fortelle om kulturen som henger sammen med livssynet. Man kan tegne flagg, se på språket og lage mat. For barnehager som synes det er vanskelig å finne grensen mellom feiring og markering, er dette en fin måte og gjøre det på, sier Andreassen.

Så hva er forskjellen på markering og feiring? Ifølge Andreassen er markering å formidle en historie og fortelle hva en høytid handler om og dens bakgrunn.

Pedagogisk alternativ
– Gjerne med gjenstander som symboliserer høytiden. Men det øyeblikket du presenterer dette som en sannhet, har du gått over grensen.

Og er det greit for foreldrene av barna drar på adventsvandring, så gjør gjerne det. Men om noen synes det er et problem at dette foregår i kirka med prest til stede, må det tilbys et annet like bra pedagogisk alternativ. Og her støter mange barnehager på problemer. For hva er et fullgodt pedagogisk alternativ? Er det greit at femåringen tilbringer dagen på småbarnsavdelingen og ser de andre dra på en spennende tur? Nei, mener Bengt-Ove Andreassen.

– Det er det vi mener med å ha blikk for barnegruppa. Det er derfor du må tørre å spørre foreldrene hva de ønsker og kan leve med. Og derfra bli enige om hvordan det skal være i nettopp din barnehage.

Saken er opprinnelig publisert på barnehage.no. Gjengitt med tillatelse. 

Illustrasjonsbildet til saken på Flickr.