Foto: BFFF
- Bruker kroppen som lerret - 11.07.2016
- ‒ Dreadlocks er en del av meg - 27.11.2015
- Superkreativ regissør - 19.07.2015
I løpet av det siste året har Andino bodd på Rosenborg i Trondheim sammen med sin norske mann.
Hun startet med kroppsmaling i 2010 for å promotere kampanjer om fred, ytringsfrihet og rasisme i hjemlandet. Hun syntes det var viktig utfordre det kulturelle og kunstneriske i et konservativt land som Honduras. Prosjektene hennes gjorde at hun ble mer og mer interessert i å uttrykke seg gjennom å male.
– Jeg fikk muligheten til å drive med kroppsmaling i kampanjer for store firmaer som Clarion Hotel, Fashion Week Honduras og Levi’s.
Et av de fineste kroppsmaleriene jeg har laget, var da jeg malte en tiger på en 12 år gammel spansk jente.
Selvlært
Hun forteller at hun aldri fullførte studiene.
– Jeg begynte å studere arkitektur og interiørdesign, men halvveis inn i studiet sluttet jeg. Så begynte jeg på grafisk design, men sluttet kort tid etter.
– Studiene utfordret meg ikke. Jeg har alltid likt å tegne og male, så etter hvert begynte jeg å jobbe på egenhånd. Jeg ser på meg selv som en selvlært kroppsmaler, sier hun fornøyd.
Allsidig
Andino maler ikke bare ting som har med hjemlandet hennes å gjøre.
– Akkurat nå maler jeg norske rosemalinger for tegneserien til mannen min. Den heter DASS. Jeg syntes dette er utrolig gøy og litt annerledes enn det jeg gjør til vanlig.
Hun forteller at tegneserien er basert på den lutherske presten og poeten Petter Dass fra Helgeland, som levde på 1600-tallet.
Lite betalt
Å drive med kroppsmaling er ikke den best betalte jobben.
– Det er sjeldent man får betalt det man egentlig fortjener. Folk forstår ikke hvor mye arbeid som kreves for å lage ´living art´. Det vil si visuell kunst, kunst som folk kan leve seg inn i.
En dag håper Andino at hun kan livnære seg på karrieren som kroppsmaler.
Seier i Brussel
I 2014 vant hun en kroppsmalingskonkurranse i Brussels International Fantastic Film Festival (BIFFF).
– Jeg ble målløs da jeg fikk vite at jeg hadde kommet på første plass. Det var hard konkurranse med veldig mange flinke deltagere. Jeg følte meg stolt og at dommerne satte pris på arbeidet mitt.
Det første hun gjorde da hun fikk vite at hun hadde vunnet, var å ringe ektemannen.
– Jeg fortalte han at jeg hadde dedikert prisen til ham fordi han alltid har vært min sterkeste støttespiller.
Hun er stolt av å ha representert Norge i en slik konkurranse med sin latinamerikanske bakgrunn.
Kroppen som lerret
– Et av de fineste kroppsmaleriene jeg har laget, var da jeg malte en tiger på en 12 år gammel spansk jente. Hun ble veldig fornøyd med sluttresultatet, og det varmet hjertet mitt.
Andino har også malt egen kropp.
– Da jeg først kom til Norge, hadde jeg ingen til å stå modell for meg. Jeg malte meg selv foran et speil. Det tok meg sju timer å bli ferdig.
Opprinnelig lagt ut i Utrops papirutgave juni 2014.
