Foto: Privat
- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
Usman Ahsan tror at det er mange muslimer som ikke er klare over hva godteri inneholder, og ønsker at folk skal bli bevisste på hva de spiser.
Ahsan sier at målet ikke er å skape et skille mellom muslimer og ikke-muslimer, og tror heller at det gjør det mutlig for flere å spise godteri, som har vært ansett som ikke tillatt, eller haram, av muslimer.
– Halalgodteri vil gjøre at muslimske barn i Norge kan glede seg over godteri som alle andre. Det vil faktisk fjerne et skille vi har i dag og kan bli en døråpner i for eksempel barnebursdager, sier han.
En del bydeler i Oslo har mange innvandrere. Men det bestemmes på sentralt nivå hvilket utvalg butikken skal ha.
– Utenom det jeg vet personlig, har jeg hørt fra andre at halalgodteri er mangelvare i Norge på grunn av bruken av svinegelatin og e-stoffer som muslimer ikke kan innta, sier Usman Ahsan til Utrop.
– Er det mange som vet at godteri inneholder gelatin fra svin?
– Det er forskjellig. Noen vet og avstår fra det. Andre vet, men er usikre på hvordan de skal forholde seg til det. Noen neglisjerer det. Og så har du noen som ikke er så oppmerksomme og kjøper uten å bruke noen sekunder ekstra på å sjekke hva varen faktisk inneholder.
Bruker sosiale medier
GodisGutta ble startet i januar i år, etter at brødrene Usman og Luqman Ahsan utførte en spørreundersøkelse der de fikk en indikasjon på at halalgodteri var ønsket av muslimer.
– Jeg så på dette som en mulighet til å skape noe, sier Usman Ahsan.
Facebooksiden deres har 1500 likere.
– Det er mer effektivt å formidle nyheter på Facebook enn på nettbutikken. De aller fleste er jo innom Facebook hver dag, sier Ahsan.
Guttene jaktet verden rundt og fant til slutt en leverandør i London som tilfredsstilte kravene til både innhold og smak.
– Deretter ballet det på seg med smaksprøver, og kort tid etter startet jeg og lillebror opp foretaket, sier Ahsan til Nrk.
Bør satse på halalgodteri
Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) mener det er et tankekors at halalsertifiserte produkter er lite synlig i norske dagligvarebutikker.
– Går vi til nabolandet Sverige, ser vi at produkter for ulike innvandrergrupper er godt representert. Det er også en del kampanjer knyttet opp mot forskjellige høytider, men det ser vi ikke i Norge, sier seniorforsker ved SIFO, Arne Dulsrud til NRK.
Dulsrud tror markedet vil være stort hvis norske butikker satser mer på halalprodukter.
– En del bydeler i Oslo har mange innvandrere. Men det bestemmes på sentralt nivå hvilket utvalg butikken skal ha, og dermed er det lett å overse de lokale variasjonene, sier Dulsrud.
Samme smak
Godisgutta er også overbevist om at det er stort potensial for vekst.
– Nøkkelen er å få dette inn i dagligvarebutikker, slik at det blir minst like enkelt å få tak i halalgodteri som det er å få tak i melk og brød. Da er vi avhengige av at andre aktører i markedet og de store dagligvarekjedene melder seg på og er positive til et samarbeid, sier han.
Brødrene mener det er viktig at halalgodteriet ikke skiller seg ut fra annet godteri i konsistens eller smak.
– Forskjellen er kun at svinegelatinen er erstattet med halal storfegelatin, dessuten er det gjort små tilpasninger av e-stoffene, sier Ashan.
De mener godteriet har minst like god smak som produktene vi er vant til.
– Om noen med hånden på hjertet kan si at de merker en forskjell på smaken på colaflaskene vi har hos oss og variantene i butikkene, da skal vi gi vedkommende gratis godteri, sier han.
