Norsk forfatter fascinert av japansk arkitekt

Paula Fure har studert japansk og vestlig filosofi og kunst. I arbeidet med bøkene sine kom Fure til å havne langt inn i dypet av japansk kultur. Hun har bidratt til å formidle japansk kultur i Norge i 30 år.

Første gang Fure så et av Andos verk var i Japan i 1997. Men grunnen til at hun var i Japan var at hun skulle gjøre research til en annen av bok:
Keiserens drøm.

Da kom hun, uten å kjenne Ando fra før, inn i en av hans mest kjente bygninger, Church of the Light i Ibaraki, og hun ble sterkt grepet.

Sirkler og andre geometriske former, slik som trekanter, kvadrater og rektangler går igjen i Tadao Andos design.

Church of the Light

Det er en liten kirke preget av et stort, gjennomsiktig kor i frontveggen. I de fleste kirker henger korset på veggen, men korset i Church of the light går over hele frontveggen og er, samtidig som det er en utsmykning også kirkens vindu, da lyset kommer inn gjennom korsformen.

Når solen skinner gjennom glasskorset, er hele kirken opplyst innvendig, og korset tegnes som en skygge inne i kirken ved en spesiell belysning.

Kirken har ikke et vanlig gulv. I stedet er det trappetrinn fra der du kommer inn i kirken og ned til alteret som står nederst. Det var her at Fure fikk en overveldende opplevelse. Hun sto i en av Andos vakreste bygninger.

Fure har et kristent livssyn men er svært åpen for andre kulturer og religioner. Etter at hun innså at det ikke bare var korset som symbol som berørte henne, begynte hun å interessere seg for arkitekten som hadde skapt denne kirken.

Japansk arkitekt
Tadao Ando (f. 1941) er en av de mest anerkjente moderne japanske arkitekter, er kjent over hele verden og har vunnet en rekke store priser. Sirkler og andre geometriske former, slik som trekanter, kvadrater og rektangler går igjen i hans design. Rektangelet skaper et kors.

I en bok får Ando spørsmålet om han er religiøs. Han svarer: ”Jeg føler at målet til de fleste religioner er å gjøre folk lykkeligere og roligere med seg selv. Jeg ser ingen motsetning mellom min design og kirker designet av kristne arkitekter”.

Trappen ned til alteret i Church of the Light blir ofte tolket som et symbol på at ”Jesus kommer ned til den laveste av oss alle”.

Etter reisen til Japan i 1997 begynte Fure å kjøpe bøker for å bli bedre kjent med Andos verk. Etter hvert bestemte hun seg for å skrive en bok om den japanske arkitekten.

Fure fikk et reisestipend i 2009 og reiste tilbake til Japan for å studere Andos verk i Tokyo, Kyoto, Osaka og omegn og på de japanske innlandsøyene. Etter dette har hun konsentrert seg om 18 av Andos bygninger og anlegg som speiler det vesentlige av hans arkitektur. Verkene er skapt over en periode på 30 år.

Tehuset

Hjemmet til Paula Fure og Svein Westad ligger sammen med Galleri Åkern i sentrum av Kongsberg. De har også hatt japanske kunstnere i galleriet.

Bak huset ligger en liten japansk hage. En sti strekker seg gjennom hagen mot et japansk tehus som ligger skjult bak buskene og trærne. Foran tehuset ligger det en karpedam med fisker i.

Hagen og tehuset er designet og skapt av ekteparet selv. Men de fikk hjelp av sin gode japanske venn og lærer i teseremoni, Doi, som bor i Oslo og var rådgiver for byggingen. Stråtaket ble laget av en stråtaklegger ved Frilandsmuseet i København.

Bygget hus i Japan
Fures bok Keiserens drøm, som er en fabel, handlet om hvordan Paula Fure og hennes mann hadde bygget et japansk tehus i Solnedgangens land. Keiseren hadde hatt en drøm om tehuset i dette landet langt i Vest, og sendte utsendingen for å finne ut om det virkelig var sant!

”Un Getsu-an” er navnet til dette lille tehuset. Det betyr ”Hus under måne og skyer”og er navnsatt av den japanske ambassadør Nonoyama som i 1993 gjestet Kongsberg og tehuset.

Tehuset ser lite ut, men det er et to-tatamimatte-tehus. En må bøye seg ned for å komme gjennom døren og sette seg ned for å gjennomføre teseremonien. Det følger japansk tradisjon. Å bøye seg er en måte å vise respekt for andre. Når folk sitter, er alle likestilt med samme posisjon. Det forteller Naofumi Namba, en japansk arkitekt som arbeider i Norge.

Alt dette utgjør bakgrunnen for det prosjektet Paula Fure har satt i gang. Fure vil kanskje bli den første nordiske forfatteren som skriver om Tadao Ando og hans arkitektur.

Kilder:
Masao Furuyama. “Tadao Ando”. Taschen, 2006
Philip Jodidio. “Tadao Ando”. Taschen, 1997