Foto: Nareen Mizoory
- Provoserer for samfunnsendring - 02.10.2018
- Flere innvandrere stemmer Ap - 15.08.2017
- Mener hijaben misforstås - 23.05.2016
Butikkeier Waed Salhab står bak kassa i Hijab Hus og registrerer salg av en abaya, en heldekkende kjole. Hijab Hus har flyttet fra Grünerøkka til Storgata. Nå ligger den rett ved Brugata holdeplass i et større lokale med tre avdelinger.
Salhab og ektemannen Foad Naser (32) eier hele lokalet, som de kaller Barakah Torg. Her driver de butikkene Hijab Hus og Ecceswar.
– Plasseringen er perfekt, sier Um Suheil, fast kunde i Hijab Hus.
Jeg må følge utviklingen. Det er jo stadig noe som skjer i hijab- og abaya-moten.
Mens Salhab pakker inn abayaen Um Suheil akkurat har kjøpt, forteller kunden at hun er innom butikken regelmessig.
I Hijab Hus finnes et stort utvalg av hijab. – Kunder med ulik religiøs og kulturell bakgrunn kommer innom butikken for å kjøpe sjal. Sjalene kan brukes som hodeplagg, og de kan brukes som skjerf, forteller Salhab.
– Jeg kommer hit for å se om de har fått inn noe nytt. Det er så behagelig å handle i en stor, åpen og oversiktlig butikk. Jeg er ofte innom Rabita-moskeen for å be. Den ligger rett rundt hjørnet. Etter bønnen kan jeg komme innom butikken og ta en titt, før jeg reiser hjem igjen til Sandvika, forteller hun.
Samtidig som Salhab og ektemannen jobbet med nyåpning i Storgata, åpnet de en ny avdeling i København i Danmark. Den driver Salhabs bror.
Egenerfaring ble en idé
Det var den 23 år gamle butikkeieren som utviklet ideen om å selge klær til muslimske kvinner.
– Jeg slet veldig med å finne heldekkende, komfortable og pene antrekk når jeg skulle ut, sier butikkeieren. Jeg shoppet bare da jeg var på ferie i land i Midtøsten. Jeg skjønte etter hvert at det er vanskelig å finne ordentlige muslimske klær her i Norge. Da tenkte jeg “jeg handler jo til meg selv fra utlandet, hvorfor ikke handle inn for flere enn meg selv?” forteller 23-åringen.
Dermed var ideen oppstått. Det norsk-palestinske ekteparet skaffet seg mindre lokale på Grünerløkka. Butikken ble rigget med blant annet hijab, abaya, skjørt, tunika og lange kåper, og sto klar til åpning september 2013.
– Problemet var at butikken ikke hadde god nok beliggenhet. Mange i målgruppen gikk rett forbi, forteller hun idet en etnisk norsk dame entrer butikken.
– Se, sier Salhab og nikker nesten umerkelig mot inngangsdøra.
Ved Brugata får hun kunder med ulike bakgrunner og livssyn, forteller hun, før hun smiler bredt og hilser kunden velkommen inn.
Kunder som ikke bruker hijab, kjøper også sjal, røper hun. De bruker det som skjerf rundt halsen.
Utvidet produktutvalg
– Jeg ønsker selv å variere mellom antrekkene, og jeg vil gi andre muslimske kvinner muligheten til å gjøre det samme. Derfor valgte jeg å utvide produktutvalget etter at vi flyttet, forteller gründeren.
Nå selger hun også Ali Baba-bukser, det siste innen hijab-mote. Etterhvert skal hun selge heldekkende festkjoler.
På vei mot utgangsdøra får Um Suheil øye på noe i stativet ved inngangsdøra. Inngangspartiet har butikkeierne viet til utstilling av smykker og pynt. Den faste kunden stopper opp for å ta en siste kikk.
– Jeg får gjøre handelen her neste gang. Det er nok ikke mange dager til, sier Um Suheil før hun forlater butikken.
Designer klærne selv
Salhab designer noen av abayaene selv. Hun kjøper stoff fra utlandet og sender det så til skredder som kan sy plaggene akkurat slik hun har tegnet dem.
– Jeg må følge utviklingen. Det er jo stadig noe som skjer i hijab- og abaya-moten. Både fargene og tekstilene forandrer seg etter sesong. Om sommeren må jeg ha lette og luftige plagg i produktutvalget, forteller hun.
En ny kunde kommer inn og ber om hjelp. Salhab går ivrig bort og informerer om tekstilen i hijaben og om kommende nyheter.
– Dersom du er interessert, kan du registrere navn og telefonnummer hos meg. Da sender jeg SMS når jeg mottar nye produkter, og da blir du blant de første som får vite om det, informerer hun.
Nå er butikkeieren spent på å motta blant annet tofargede abayaer.
– De andre produktene får bli en overraskelse, sier hun og smiler.
Saken ble opprinnelig publisert i Utrops utgave 23/2014.
