Foto: Kristian Fabrizio Mendoza
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
NB! Saken ble opprinnelig publisert i Utrops nett- og papirutgave sommeren 2014
– ”Lavora a la famiglia di Guri muito benne”, utbryter hun lattermildt på gebrokken italiensk.
Eller sagt på norsk: “Det er veldig bra å jobbe hos familien til Guri”.
I Romania er det få muligheter, og mange av arbeidsplassene i jordbruket i Sør-Europa er borte eller tatt av andre.
Elena setter pris på veldig mye, men det få ting som gleder henne mer enn det å føle seg nyttig og tjene egne penger uten å måtte tigge. De dagene hun vasker hos andre, er det en helt spesiell stemning i leiligheten, blir vi fortalt.
– Da blir hun så glad og stolt. Hun viser en glød over arbeidet sitt jeg sjeldent ser hos andre. Det er inspirerende å se på, legger Guri Riksaasen til. Barna Per (9) og Anna (13) smiler enig.
Spesiell relasjon
Vi befinner oss hjemme hos familien Riksaasen på Holmlia. Guri og barna slapper av med å perle nye motiver. Fra første øyekast: en helt vanlig familiekveld. Men i de siste ukene har Riksaasen hatt to spesielle gjester i fireromsleiligheten på Oslo øst. Sammen har de spist og sovet. De har ledd. De har delt historier om livet. De har delt erfaringer som har brakt dem nærmere hverandre. Gjestene heter Elena og Gheorghe. De er roma fra Romania.
– For et år siden ville jeg nok ikke trodd at et tiggende ektepar fra Romania skulle flytte inn hos meg. Det var først og fremst min spesielle relasjon til Elena som har vært utslagsgivende, forklarer trebarnsmoren og kaster et kjærlig blikk på sin venninne.
Guri forteller at hun og barna opplever at de har det veldig fint hjemme nå, de slapper mer av og er mer sammen fordi det er tre voksne til å både gjøre husarbeid, lage mat og passe på.
Fra irritasjon til kjærlighet
Et sterkt vennskap og et spesielt bånd som oppsto. Fra spisebordet hjemme erindrer Guri tiden da de ble kjent i fjor sommer. Hun tar en slurk fra kaffekoppen og forteller at det startet som en irritasjon over å se Elena sittende utenfor arbeidsplassen sin på Grønland. Med pappkoppen i hånda og en bag full av eiendeler.
– Jeg husker at det utfordret meg. Samtidig var det noe spesielt med Elena som gjorde at jeg ikke kunne la være å legge merke til henne. Men det som forandret alt, var en dårlig dag. Jeg begynte å tenke: ”Hvem er det jeg tror jeg er som sier at jeg hjelper andre når jeg i virkeligheten ikke hjelper noen?” Det var da jeg tok affære. Jeg la noen vekslepenger i koppen hennes og så ordentlig på henne for første gang, forteller hun.
Elena så tilbake. De smilte til hverandre. Ukene gikk. Samtalene mellom de to damene ble stadig lengre. Begge forteller at de kommuniserte gjennom en blanding av enkle italienske gloser og kroppsspråk. Og mye humor. Noe som alltid har vært viktig hos familien Riksaasen.
– Jeg likte at Elena ville dele av seg, og jeg kom stadig til henne med mat, kaffe og litt penger. Elena skulle bare være i Norge på sommeren, så jeg inviterte henne hjem på besøk den siste dagen hun var her, erindrer hun.
Bodde hos Elena
– Å bli kjent med Elena har beriket meg som person, konstaterer Guri fra spisebordet hjemme på Holmlia. Elena og mannen har, siden i høst, overnattet ofte hos familien Riksaasen. Denne gesten ønsket de å gjengjelde. Derfor inviterte de henne hjem til landsbyen deres i Romania.
– Jeg og en venn reiste dit i februar. Jeg ble helt veldig rørt over gjestfriheten de viste mens vi var der. De hadde varmet opp huset, enda ved og strøm er veldig dyrt for de fattigste i Romania. De serverte oss mat og tok ordentlig vare på oss de fire dagene de var der nede, erindrer hun.
”Er det sant at de bor i palasser? Tilhører rumenske tiggere i Norge eliten i hjemlandet?” Det var mange spørsmål Guri ønsket å få besvart da hun takket ja til å dra ned til Romania, men hun innrømmer at hun ble svært overrasket over det hun så.
– De lever svært kummerlig i forhold til hvordan vi har det her hjemme. Jeg setter ekstremt pris på det å ha innlagt vann og toalett. For livet uten er tungvint. De bruker veldig mye tid på husarbeid og matlaging uten innlagt vann. Jeg innså hvor heldig jeg er som bor i Norge, sier hun alvorlig.
Lærte mye av vennskapet
– Jeg har møtt en del fattige tilreisende som tigger på gata, men jeg har aldri møtt en som sier at de heller vil tigge enn å jobbe. I Romania er det få muligheter, og mange av arbeidsplassene i jordbruket i Sør-Europa er borte eller tatt av andre. Derfor håper Elena og Gheorghe at Norge kan gi dem muligheter, forklarer hun.
– Hva tenker du om nordmenns holdninger til tiggere?
– Jeg tenker at vi burde se mer på hverandre. Istedenfor å sette merkelapper på folk burde vi tenke: er dette et menneske med ressurser som jeg kan sette pris på? Vi tenker ikke lenger på at Elena og mannen faktisk er tiggere. Dette er fordi vi ser på dem som individer. Det synes jeg flere nordmenn også burde prøve.
Fakta
Roma i Europa og Norge
Roma, også kjent som romani eller romane, er et folk som utvandret fra Nord-India for omlag 1000 år siden. Det bor rundt 1 million roma i USA, 800 000 i Brasil og rundt 650 000 i hhv Spania og Romania. Men betydelige befolkninger finnes også i flere andre land. Roma ble utsatt for folkemord av nazistene og har vært forfulgt mange steder i Europa. De har også vært forsøkt tvangsassimilert. De senere årene har diskriminering vært et problem særlig i Hellas, Italia, Romania, Bulgaria og flere andre land på Balkan.
Det bor ikke mange roma i Norge, men i snitt befinner det seg rundt 1000 utenlandske tiggere i Norge, og mange av dem er roma. Det høyeste ønsket til de aller fleste er å få en jobb, viser forskning gjort av NOVA-forsker Ada I. Engebrigtsen i samarbeid med Johanna Fraenkel fra Stiftelsen Kirkens Bymisjon og Daniel Pop fra Ethnocultural Diversity Resource Center i Romania.
“Romfolk”
Store Norske Leksikon skriver følgende om ordet “romfolk”: ‘I Norge er rom den offisielle betegnelsen på den folkegruppa som tidligere ble omtalt som sigøynere. Det er betegnelsen ”rom” som er brukt i alle offentlige dokumenter som gjelder nasjonale minoriteter. Betegnelsen ”romfolk” har trolig oppstått fordi ”rom” samsvarer dårlig med norsk bøyningsmønster. I gruppas eget språk er flertallsformen ”roma”. I Sverige brukes flertallsformen ”romer” og i Danmark “romaer”.’
Kilder: SNL, Khrono, Wikipedia
