Foto: Hugh Magnum/library.duke.edu
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
– Jeg er veldig stolt over at han var i stand til å fange disse menneskene i sine bilder. Enten de var svarte eller hvite, rike eller fattige, bønder eller forretningsmenn, sier Martha Sumler i et intervju med BBC.
Sumler er barnebarnet til den hittil ukjente fotografen Hugh Mangum (1877-1922), som jobbet som omreisende fotograf i de amerikanske delstatene Nord-Carolina, Virginia og Vest-Virginia.
For tiden holdes en utstilling som viser den inkluderende fotografens arbeid i Magnums hjemby Durham i Nord-Carolina.
Magnum skapte en respektfull og leken atmosfære, hvor folk virkelig kunne være seg selv.
Omstridt i samtiden
Mangum begynte å portrettere mennesker av alle farger på 1890-tallet, på et tidspunkt hvor USA var i ferd med å innføre de såkalte Jim Crow-lovene. Lovene innførte segregeringssystemet med blant annet atskilte skoler, offentlige bad og lovforbud mot blandede ekteskap. Hensikten var å holde de ulike etnisitetene atskilt og diskriminere den svarte befolkningen; segregerte fasiliteter og tjenester for svarte ofte var langt dårligere.
Hugh Mangum åpnet dørene til alle uavhengig av etnisitet, kjønn eller hvor mye penger de hadde, noe som nærmest var uhørt på den tiden.
– Med sine omreisende fotostudioer skapte han respektfull, men også leken atmosfære, der folk virkelig kunne åpne seg og være seg selv, sier Sarah Stacke, kurator ved historiemuseet i Durham, og ansvarlig for utstillingen til BBC.
Nesten tapt for ettertiden
Etter Stackes mening har fotografiene stor kunstnerisk og historisk verdi, spesielt med tanke på at de gir et innblikk i en svært turbulent periode i USAs historie. Tilfeldighetene gjorde sitt til at de for noen år siden ble reddet fra glemselen, forteller Stacke.
– I et trehus som opprinnelig ble brukt til tobakktørking, hadde Magnum lagret mange av sine glassplatenegativer. Etter hans bortgang ble huset brukt som låve, og da historiemuseet og universitetet oppdaget negativene, var mange i svært forfallen tilstand. Likevel kunne en god del reddes.
700 negativer ble til slutt tatt hånd om og restaurert av Duke-universitetet i Durham.
– Identiteten til de fleste personene på Mangums fotografier er fortsatt ukjent, men håpet er at noen av disse bildene kan ha gått i arv gjennom generasjoner og at folk vil gjenkjenne bildene, legger hun til.
