Foto: hlsenteret.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I en VG-kronikk sammen med seniorforsker ved HL-senteret Mona Abdel-Fadil, skriver hun blant annet følgende:
– Selv om forskere er uenige om hvordan rasisme skal måles, er det en myte at det er stor uenighet om hvordan rasisme skal defineres. Rasismedefinisjoner veksler noe mellom å legge vekten på rasistiske ideer (rasisme er troen på at osv) og rasisme i praksis, (rasisme er urettferdig behandling på bakgrunn av osv).
Når vi følger opp, og spør om rasisme er en målbar størrelse, svarer hun:
– I seg selv kan ikke rasisme måles, slik som andre målbare størrelser. Kanskje det nærmeste vi kommer er hatkriminalitetsanmeldelser til politiet. Vi har egne egne holdningsundersøkelser som viser til diskriminerende holdninger, og vi bør i tiden fremover gjennomføre flere holdningsundersøkelser blant ulike grupper i Norge som viser omfanget og kompleksiteten når det gjelder denne utfordringen.
Hverdagsrasisme og annen rasisme
Forskerne er for tiden aktuelle som kuratorer for en ny utstilling om hverdagsrasisme på HL-senteret i Oslo.
Utstillingen U/Synlig – hverdagsrasisme i Norge har fokus på hverdagsrasisme, som hun mener er den mest omfattende formen for rasisme.
Utstillingen er en markering for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), som i 20 år har dokumentert Holocaust, folkemord og minoriteters kår. I tillegg arbeider senteret over et vidt fagfelt som omfatter antisemittisme og ekstremisme.
– Her kan vi skille mellom den “ekstreme rasismeutøvelsen” og hverdagsrasismen. Førstnevnte begås av ideologisk motiverte og kan ofte resultere i kriminell vold, mens den andre er mer subtil, mer underliggende. Ofte kan det handle om ekskludering, kommentarer og innprentede holdninger, sier hun til Utrop.
Erfaring viser at anti-rasismekampen handler om mottiltak mot begge former, men at det ofte er lettere å bekjempe hverdagsrasismen.
– Hverdagsrasismen kan gjennom bevisstgjøring og læring bekjempes. Folk som kommer med denne subtile rasismeformen kan få endret oppfatninger og tankemønstre, og dermed også kunne handle annerledes. Ekstrem-rasismen som er begrunnet utifra en ideologi, eller en statsstruktur som er systematisert er langt verre å håndtere. Historien har vist oss at institusjonalisert og systematisk statsstøttet rasisme har som mål å holde utgrupper nede, enten det handler om etnisitet eller religion.
Ny rasismediskurs
HL-forskeren mener vi har fått en ny rasismedebatt av flere grunner:
– Offentligheten i Norge har endret seg. Vi har fått en utvidet definisjon av det å være norsk. Utstillingen vår tar hensyn til de nye stemmer og fortellinger som finnes i en mangfoldig norsk befolkning.
– Har man fått mer bevisstgjøring, sammenliknet med 80-tallets anti-rasismekamp?
– Vi har fått mer bevisstgjøring, og nye historier har kommet frem som viser kompleksiteten av det å leve i et langt mer flerkulturell samfunn. Norge har også helt annerledes, og egne erfaringer. I USA er rase- og rasismebegrepene knyttet til maktutøvelser. og historikk, og man snakker om “hvit privilegium”. I Norge har historien og samfunnsutviklingen en annen, selv om det finnes likheter på hvordan minoriteter opplever systematisk rasisme.
Hva slags begrep?
I lengre tid har rasismediskusjonen handlet om utvidet kontra innsnevret definisjon av begrepet. Cora ser den som lite relevant i samtiden.
– Vi har på en måte en leksikondefinisjon av rasisme, som stadig oppdateres i tråd med samfunnsendringer. Nå har man også inkludert områder som legning, kjønn og funksjon i selve definisjonen som omhandler diskrimineringsaspektet. Tidligere kunne man ha diskusjoner om hvorvidt jøder og muslimer var en egen rase, og om hat, diskriminering og utdefinering av slike grupper kunne være rasistisk motivert.
Forskeren er likevel håpefull med tanke på utviklingen i Norge.
– Senterets undersøkelser viser at aksepten for mangfoldet øker, spesielt blant unge, og at mangfold blir sett på som mer normal. Ting man kunne si for flere tiår er nå helt utenkelige å ytre frem. Selv om det er mye jobb å gjøre for å håndtere de ulike formene for rasisme i det norske samfunnet, har vi kommet langt på vei.
Vil ha Norge som “rasismefritt”
Utstillingen åpnet med Mustis fremføring av «Meg selv», og representanter fra arkitektstudioet Transborder, som har tegnet tilbygget MINO. Aktører fra byggeprosessen og flere av HL-senterets støttespillere var også til stede. Det ble klippet ett bånd for MINO av statsminister Erna Solberg og ett for utstillingen U/Synlig – hverdagsrasisme i Norge av kulturminister Abid Raja.
Kulturministeren grep anledningen til å minne om en av sine uttalte visjoner:
– Jeg har tidligere fremmet en nullvisjon for rasisme. Noen vil kanskje le det bort og si det er et hårete mål, men det bryr jeg meg ikke om, for det står jeg for av hele mitt hjerte. Norge skal bli det første rasismefrie samfunnet, og det er ingen andre som kan klare det enn oss.
