Foto: Pressefoto
- Norsk helt seilte med mannskap fra alle folkeslag - 26.07.2018
- Den tyrkiske Nobelprisvinneren besøkte Oslo - 07.06.2017
- En dråpe midnatt – en familiebiografi - 25.04.2017
Behandlingen av yezidier, antirasisme og rettferdighet. Det er noen av sakene som setter Özz Nujen i fyr og flamme. Han fikk prisen “Årets manliga komiker 2014” i Sverige og kommer til Oslo Comedy Festival i oktober.
Utrop snakker med den kurdiskfødte komikeren rett etter det svenske valget, men er usikre på om vi skal gratulere med resultatet.
– Jo absolutt, sier Özz. – Jeg er stolt uansett resultat. Det viser bare at vi lever i et demokrati. Det som skjer, matcher virkeligheten, og virkeligheten tar man tak i. Det er bare å fortsette å kjempe. Aldri gi opp!
Humor er en måte å holde ut … hvor forferdelig det er.
Mange stusser over navnet hans, men han forteller at de tyrkiske myndighetene ikke tillot ham å hete “frihet” på kurdisk. Derfor ble Azad til Özgür og senere kallenavnet Özz.
– Det er ironisk, ikke sant, at man ikke har frihet til å hete “frihet”?
Et øyeblikk er han komikeren man ser på scenen, underholderen med de skarpe observasjonene, mannen som viser selvmotsigelsene i samfunnet på en måte som både får oss å humre – og til å gjenkjenne våre ømme punkter.
Kjent for showene “Statsminister Nujen”, og sitt første soloshow ”Dålig stämning”, som hadde premiere i 2012, har han en egen evne til å terge nordmenn. Blant annet ble innslaget der han kritiserte den tidligere statsministeren Jens Stoltenberg på “Skavlan” redigert bort i den norske sendingen, angivelig fordi ingen fra Frp var der til å svare for seg.
Men seks hvite menn fikk prate om snikislamisering og innvandring senere.
– Så du noen innvandrere på plass som kunne forsvare seg? sa Özz i et intevju med Expressen i fjor.
Svenskene bør også ta på seg vernesko når de gå showene hans. “Dålig stämning”, tok svenskenes vingling og “kos” på kornet gjennom et 90 minutter langt show der han til fulle benytter skuespillerbakgrunnen sin.
– Nordmenn er nok ikke like sukkersøte, så vi får kanskje treffe “statsministeren” på showet i Oslo?
– Ja, det får dere, med noe tilpasning til norsk. All innenrikspolitikk er interessant, men Stoltenberg blir selvsagt nevnt. Jeg forsøker å prate om det som er viktig, sier Özz som allerede i intervjuet tilpasser språket og bytter ut noen uttrykk med norske.
– Vi må aldri miste latteren
– Du har vært med i en demonstrasjon mot IS? Hvorfor dette engasjementet?
– Jeg deltar for å skape innsikt om at vi rammes uansett om vi er kristne, muslimer – shia, sunni – eller yezidikurdere. For eksempel i Sør-Kurdistan – eller Nord-Irak – som noen kaller regimet – har du et fattig område med fem millioner innbyggere som har tatt i mot 1,5 millioner flyktninger.
– De klarer det! Både muslimer og kristne får beskyttelse i et muslimsk område, mens her krangler man om 20–30 000.
– Får krisen den oppmerksomhet den fortjener?
– Ja det synes jeg. USA er med, Frankrike er med – og til og med Tyskland gir våpen til peshmergasoldatene, sier Özz som tidligere har uttalt at han er skeptisk til våpen. – Men her handler det om å hjelpe.
Fra flukt til latter
Da Özz var liten, flyktet moren med ham og fire søsknene over et minefelt på grensen til Syria. Faren, som var med i en kurdisk organisasjon for menneskerettigheter hadde flyktet noen år tidligere. Özz var åtte år og husker flukten som det var i går.
– Jeg har sett så mye elendighet. Kurdere fikk ikke snakke sitt eget språk. Vi ble slått om vi snakket kurdisk ute, sier Özz, som het Özgur Gezgin den gangen familien flyktet.
– Snakker du fremdeles både tyrkisk og kurdisk?
– Ikke så mye tyrkisk lenger. Jeg har glemt mye.
Militæret hadde inntatt gatene i Nordre Kurdistan etter kuppet. Kurderne på den tyrkiske siden var skrekkslagne. Det er lett å miste menneskeligheten i kampen mot det onde, mener Özz.
– Men om du ser rundt på flyktningmottak, ser du barn som ler. De gir oss håp. Vi må aldri miste latteren, sier han.
På scenen kommer han i dress og slips, statsmannaktig, med føttene godt plantet i gulvet, prater, hever øyebrynet, ser på publikum og avslutter setningene med: – Hva? Ikke som et spørmål, men som en konklusjon.
– Özz Nûjen har en fabelaktig komisk timing og er en ekte satiriker. Han er ikke redd for å spøke om noe som helst og gyver løs på temaer som norsk rasisme, homofobi og svensk våpeneksport med stor frimodighet. Nujen er en modig komiker som får publikum til både å tenke seg om og le seg fordervet, noe som er en ypperlig kombinasjon, uttaler presseansvarlig Elisabeth Norheim.
– Men hvordan klarer du å kombinere den politiske situasjonen i Nord–Irak/Sør–Kurdistan med underholdning?
– Det er en måte å holde ut … hvor forferdelig det er, sier Özz.
Han vet hva han snakker om. Etter flukten måtte familien få hjelp fra Røde Kors for å finne tilbake til faren. Faren hadde blitt torturert i 70 dager før han flyktet.
Politiske likheter
– Vi har hatt en markering mot ekstreme muslimer og flere muslimske stemmer har gått ut og fordømt IS. Mener du det er nødvendig at samfunnet forventer at vanlige muslimer skal ta avstand?
– Først og fremst: Krever man at nordmenn skal ta avstand fra kristen ekstremisme? De fleste, uansett hvor man kommer fra, tar avstand. Breivik er nordmann og terrorist, men man kan ikke anta noe om alle nordmenn – eller kreve at noen skal ta avstand fra radikalisering med tvang – før de er radikaliserte.
Stemmen er fylt av indignasjon, men på Özz-måten, uten anklager, men som noe selvsagt.
– Dere har SD og Jimmie Åkesson, vi har Frp og Siv Jensen, ser du likheter mellom de to partiene?
– Ja, Frp og SD har mange berøringspunkter, men Frp begynte som et misnøyeparti for skattesenkninger, mens SD kom fra en nazistisk og rasistisk ideologi. Begge er islamofobe og fremmedfiendtlige.
Özz Nûjen har proklamert seg selv som statsministerkandidat – men uttaler til mediene at han ikke tror noe parti ville ha ham som politiker.Det er fra stand-up scenen hans rolle som statsminister får best utløp.
FAKTA
Navn: Loran Özz Ceko Nûjen
Født: 20. juni 1975
Mottok i 2014 Komiprisen, Expressen’s satirepris “Ankan”. I 2013 fikk han han Teaterförbundet Karl Gerhards stipendium og i 2012 Eld–Ekblads fredspris av Svenska freds- och skiljedomsföreningen. I tillegg er han en anerkjent skuespiller og har spilt filmer som “Shooter”, “Brotherhood” og “Kadetter”. Hans siste rolle var i fotballkomedien “10 000 timer”. Kommer til Oslo 20. oktober.
