Foto: Ben Murray
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Avhandlingen, som bygger på analyser av 15 timer med terror-relaterte TV-innslag i kanalene DR og danske TV2, samt intervjuer med 12 journalister, er skrevet av Asta Smedegaard Nielsen, ekstern førsteamanuensis ved institutt for medier, erkjennelse og formidling ved Københavns Universitet.
Hennes avhandling har blitt relevant etter saken om 21 år gamle Alisiv Ceran, som ble etterlyst for terrorisme mens han gjennomførte en eksamen, hvis emne for oppgaven var nettopp krigen mot terror.
Ceran utlyste full terroralarm og ble etterlyst over hele landet, etter at en engstelig kvinne ringte nemlig politiet med beskjed om at 21-åringen oppførte seg mistenkelig på toget.
– Her er det viktig at vi undersøker hva som kan stigmatisere folk. Folk må jo kunne få ta en eksamen uten å være redde for plutselig å bli jaktet på som terrorister, sier medieforskeren til forskning.no.
Fordommer ble ikke endret
Smedegaard Nielsen snakker om “radikalisering” som en betegnelse for en ramme som omgir innslagene, og som kommer til uttrykk i vinklingene, spørsmålene og billedleggingen. Koblingen til unge menn fra Midtøsten til så å si i alle tilfeller i uttrykk i intervjuer med journalistene.
Terrortrusselens diskurs ble heller ikke påvirket av at Anders Behring Breivik, som med sitt skandinaviske utseende, begikk i 2011 det mest blodige terrorangrepet i nyere nordisk historie. I stedet ble terrorangrepet fremstilt som en enkeltstående hendelse.
– Mediene satte ikke massakren inn i en sammenheng med en mer generell trussel fra høyreekstreme miljøer. Et angrep fra muslimer ville bli satt i sammenheng med trusselen fra radikaliserte islamister, sier Nielsen til forskning.no.
