Foto: János Balázs
- Norsk helt seilte med mannskap fra alle folkeslag - 26.07.2018
- Den tyrkiske Nobelprisvinneren besøkte Oslo - 07.06.2017
- En dråpe midnatt – en familiebiografi - 25.04.2017
Ayse Koca (39) er ungdomsbokdebutant. Hun har gått på Norsk Barnebokinstitutts forfatterskole, har jobber som lærer i Drammen og vært journalist i Drammens Tidende.
– Med “Yoko Onur – et balleliv” framstiller Koca et muslimsk mangfold med en befriende selvfølgelighet som er etterlengtet i norsk barne- og ungdomslitteratur, mener Erle Stokke i forlaget Omnipax.
Ikke vanlig liv
Ayse Koca vokste som sin hovedperson opp med tyrkiske foreldre i blokk i Drammen. Hun har skrevet en fantasifull bok om en familie som ikke er helt A4.
Jeg er 12 1/2 år og klarer fint å leve på jorda selv om livet mitt suger.
Tittelen handler om at Yoko og venninnen Kara har bestemt seg for å ta grep om Yokos håpløse liv. Yoko er misfornøyd med moren sin, en dame som kler seg sexy, har kjærester og er veldig eksentrisk. Yoko ønsker seg et VANLIG liv – og da mener hun alminnelig med store bokstaver.
Hovedpersonen skriver et brev til Allah, men ikke for å be om hjelp!
Hei, Allah!
Mitt navn er Yoko Onur Koca Turker. I tilfelle du ikke husker, så har jeg snakka til deg før. Selv om du ikke har gitt meg et ok utseende, eller et enklere liv, eller en vanlig mamma, så er jeg ikke så sint på deg lenger. Jeg er 12 1/2 år og klarer fint å leve på jorda selv om livet mitt suger. Takk for det, liksom. Det spiller ingen rolle om du ikke gidder å hjelpe til. For nå har jeg tatt saken i egne hender. Håper du aldri aldri aldri får vite om Revolusjonen vår. Og hvis du gjør det, så hold deg unna! Amen. (Utdrag s.17)
Morsomme observasjoner
På DT-bloggen beskrev forfatteren seg i 2011 som “En halvannen meter liten minoritetsfrøken med mørkt hår og nesten like mørk hud som ikke alltid taler først og høyest i forsamlinger.” En episode på skolen hadde vist henne hvordan utseendet alene kan vekke fordommer. “En liten minoritetsfrøken” gjenkjenner man i hovedpersonen Yoko Onur som lever et liv med mer enn nok forviklinger for en 12 1/2-åring.
«La oss ta et balletak på livet ditt, kamerat Yoko,» sier venninnen Kara i ekte mafiastil. Språket i boka holder seg til denne litt rå, muntlige slangen, basert på dialoger. Enkelte steder er språket for godt til å være troverdig, for ungdommer på 12-13 skriver kanskje ikke «Du er advart» (s.7), men forfatteren holder seg unna pedagogiske pekefingre. Noen morsomme observasjoner har fått plass:
«Jeg stirrer på bilder av isbreer og … PAKKISER?! Høh? Et banneord fra oldtiden? I geoboka? Jeg var sikker på at det var gått ut på dato for lengst. Ordet Pakkis, altså. Men hvordan har det havna i boka mi? For første gang leser jeg et helt avsnitt.» (s.7)
Karikaturer
Siden venninnene mener det er den håpløse moren til Yoko som er årsaken til at Yoko mistrives, tenker de at løsningen kan være å skaffe en muslimsk mann til moren, en A-muslim. Jentene setter inn en falsk kontaktannonse på muslima.com.
Forfatteren er ikke redd for å karikere ortodokse muslimer og svarene fra giftelystne kan lyde som dette: «Vil du bli min siste kone? Jeg vil ha en ordentlig dame som liker å lage mat og vaske hjemme. Jeg har vært gift to ganger før, men de damene var ikke noe bra. Du ser ut som en skikkelig bra kone for meg. Jeg heter Bilal og venter på svar. Inshallah du svarer. Må Allah være med deg!»
Etter hvert flettes, nesten umerkelig, et nyansert bilde av islam inn i fortellingen. Sufismen får en plass – og diktskriving får en helt ny betydning.
Og lurer man, etter å ha lest boka, fremdeles på hva en A-muslim er, svarer hovedpersonen med en formel! Men lurer man på om det er en god idé å spleise de voksne, er svaret kontant nei!
Bok:
Tittel: «Yoko Onur — et balleliv»
År: 2014
Sider: 239
Sjanger: barne- og ungdomsbok
Forlag: Omnipax
