Foto: Sibel Thorsen Kocabas
- Lærer å bli leder - 31.07.2016
- På jobb da det smalt - 22.07.2016
- Et liv som uføretrygdet: kampen for tilværelsen - 29.02.2016
Inne i en liten hvit varebil sitter Neftalí Ojeda på en krakk, godt ikledd en varm kjeledress for surt februar-vær. Han smiler vennlig og slår av en prat med kjentfolk som kommer forbi. På hyllen ved siden av ham står papirposer med ulike navn på. Det er bestillinger, forklarer han. De fleste av kundene hans er chilenere eller nordmenn som kjenner chilenere eller chilensk matkultur. De bestiller ulike kaker og brød av ham, som de kommer og henter fra bilen hans.
På Youngstorget 22. juli
Ojeda har stått parkert ved Oslo City og Gunerius før han fikk plass på Youngstorget. Han forteller at stod parkert på torget dagen bomben gikk av i regjeringskvartalet.
– Bilen løftet seg opp fra bakken, og jeg skjønte ingenting. Så begynte det å komme mennesker fra alle kanter for å se hva det var som skjedde. De gikk som zombier, ingen sa noe. Etterhvert kom det helsepersonell på plassen og sårede mennesker ble hjulpet.
Bilen løftet seg opp fra bakken, og jeg skjønte ingenting.
Selv om det var dramatisk, lot ikke Neftalí seg skremme. Bilen fikk noen skrammer, men ellers gikk det fint, og butikken var oppe igjen noen uker senere.
Konditor i alle år
Ojeda kom til Norge i 1986 og har jobbet som konditor i alle år. Nå er han pensjonert og synes det er fint å kunne fortsette å bake som hobby.
– Jeg og kona lager alle kakene sammen. Det er godt å gjøre noe, ikke bare bli sittende hjemme.
Han forteller at det hele startet med at middagsgjester hadde bemerket de gode kakene han og kona laget og oppfordret dem til starte salg. Som sagt, så gjort. Med jungeltelegrafens hjelp begynte flere og flere å bestille brød og kaker av Ojeda, og i dag har han han lange lister over kunder og er storfornøyd over at butikken går så bra.
“Tusenblader” mest populær
Ojeda viser meg de ulike bakverkene han selger. Det er alt fra empanadas fylt med kjøtt, skinke eller scampi og pan batido (tradisjonelt chilensk brød) til rullekake, croissanter og andre småkaker. Bestselgeren kalles milhoja (tusen blader) og er laget av butterdeig, karamellkrem og melis.
Imens han forklarer hva de ulike kakene er laget av, får han en telefon av fra en av kundene. Han står parkert på andre siden av torget og får ikke kjørt nærmere. Ojeda unnskylder seg og griper to papirposer, legger servietter ned i posene og skynder seg over plassen. Her står det ikke på serviceviljen.
En smak av Chile
Ojedas utsalg er ett av få som tilbyr hjemmelagde chilenske bakevarer, og det kan fort bli så mange bestillinger at han må be datteren om hjelp.
– Men vi er stolte av baketradisjonen vår, så vi vil gjerne at flere som ikke kjenner chilensk kultur fra før, besøker vogna vår, sier han og smiler varmt.
Det plinger i mikrobølgeovnen og Ojeda tar ut en varm empanada som jeg skal få ta med hjem, sammen med et knippe andre småkaker.
Det skremmende og grusomme som skjedde 22. juli 2011 kjennes fjernt når vi vandrer hjemover med det velduftende bakverket i hånden.
Opprinnelig publisert i Utrops papirutgave mars 2015.
