Foto: Flickr Creative Commons
- Lærer å bli leder - 31.07.2016
- På jobb da det smalt - 22.07.2016
- Et liv som uføretrygdet: kampen for tilværelsen - 29.02.2016
Hvis kunnskap representerer et vern mot fremveksten av vold, rasisme, ekstremisme, fremmedfrykt, forskjellsbehandling og
Arnfinn H. Midtbøen
Det er de historiske, ekstreme og marginale fenomenene, og ikke de dagsaktuelle som vektlegges av lærerne.
intoleranse, er det særdeles viktig at vi har faglig gode og oppdaterte læremidler i fag der slike spørsmål behandles, sier forsker og prosjektleder Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning.
– See more at: http://samfunnsforskning.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Fremstillingen-av-etniske-og-religioese-minoriteter-i-laereboeker-og-undervisning#sthash.9zFi31xQ.uBnZsNlT.dpuf
Hvis kunnskap representerer et vern mot fremveksten av vold, rasisme, ekstremisme, fremmedfrykt, forskjellsbehandling og
Arnfinn H. Midtbøen
intoleranse, er det særdeles viktig at vi har faglig gode og oppdaterte læremidler i fag der slike spørsmål behandles, sier forsker og prosjektleder Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning.
– See more at: http://samfunnsforskning.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Fremstillingen-av-etniske-og-religioese-minoriteter-i-laereboeker-og-undervisning#sthash.9zFi31xQ.uBnZsNlT.dpuf
Sammen med forskerne Julia Orupabo ved ISF og Åse Røthing ved HiOA har han kartlagt hvordan etniske og religiøse minoriteter er beskrevet i læremidler i samfunnsfag og religions- og livssynsfag på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. De har lagt særlig vekt på hvordan temaer som antisemittisme, rasisme og radikaliseringsprosesser er behandlet.
Midtbøen mener det bør vurderes hvordan en mer aktuell forståelse av rasisme kan bli bedre ivaretatt i læreplaner og læremidler. Han har også visse innvendinger mot hvordan det undervises om rasisme og fordommer i norske klasserom.
– Det er de historiske, ekstreme og marginale fenomenene, og ikke de dagsaktuelle og det gjenkjennelige som vektlegges i lærernes tilnærming til rasisme. Lærernes ønske om å aktualisere undervisningen om etniske minoriteter, innvandring og flerkulturelle samfunn gjenspeiles ikke i lærernes beskrivelser av undervisningen om rasisme, forteller Midtbøen.
Ulik vikelighetsoppfatning
Med noen få unntak beskriver nemlig elever og lærere skolene som fargeblinde, og rasisme som et marginalt fenomen. Samtidig opplever flere elever med minoritetsbakgrunn at de møter på det forskerne omtaler som norskhetens grenser.
Det kan være lærere som stigmatiserer elever med minoritetsbakgrunn, at undervisningen om terrorisme ensidig blir koblet til islam og muslimer, eller at minoritetselever direkte gir uttrykk for manglende tilhørighet til det norske samfunnet fordi de opplever at de ikke blir akseptert fullt ut.
Benedicte Wiik er lærer ved en videregående skole i Akershus og er enig i hovedtrekkene i rapporten. Hun mener grunnen til at mange lærere ikke har dyptgående kunnskap om hvordan situasjonen for minoriteter er i dag, handler om at det er lite fokus på dette under lærerutdannelsen og at det står lite om tema i lærerbøker og læreplaner.
Hun mener det er viktig å fokusere på denne problematikken fremover. Samtidig ser hun et behov for å for å snakke om hva det egentlig vil si å være norsk i dagens samfunn. Under utdannelsen skrev hun blant annet masteroppgave om norsk nasjonal identitet med denne problematikken i fokus; når er man egentlig norsk nok?
– Svært få av de ungdommer jeg har møtt, uansett bakgrunn, føler at de vet hva det vil si å være “norsk”, utenom det kulturelle eller etniske. Det er også svært få lærere som har noen klar definisjon av dette. Dette gjør det vanskelig å føle seg som en del av et fellesskap man ikke helt vet hva er.
Opp til faglærer
I en epost til Utrop fra Utdanningsdirektoratet forklarer avdelingsdirektør for lærerplanavdelingen Eli Karin Flagtvedt at selve undervisningen om tema som rasisme og diskriminering er opp til lærerne.
– Vi har kompetansemål som omhandler fordommer og rasisme. Målene er svært åpne og det konkrete fagstoffet som behandles i undervisningen, er opp til den enkelte faglærer å avgjøre.
Flagtvedt mener det er viktig at skolene har gode læremidler og andre læringsressurser som gir en god og relevant opplæring og dekker kompetansemålene.
– Utdanningsdirektoratet har utviklet informasjonsmateriell og forslag til undervisningsopplegg som skolene kan bruke om våre nasjonale minoriteter. Dette er utviklet i tett samarbeid med organisasjonene som representerer de nasjonale minoritetene. I tillegg til kapitler om hver av de nasjonale minoritetene, viser vi i informasjonsmateriellet hvordan dette temaet kan inkluderes i opplæringen, og gir råd og tips om hvordan skoler kan møte elever og foreldre fra de nasjonale minoritetene på en god måte.
