- Lærer å bli leder - 31.07.2016
- På jobb da det smalt - 22.07.2016
- Et liv som uføretrygdet: kampen for tilværelsen - 29.02.2016
Det står fjorten halvsjenerte personer i rommet. De blir fortalt at de nå skal gjøre speed-friending, en situasjon hvor to og to går sammen og skal bli kjent med hverandre i løpet av noen minutter. Selv om folk nøler litt i starten tar det ikke lang tid for de er godt i gang med å prate.
De fleste som har møtt opp har enten hørt om prosjektet Oslotalks gjennom venner eller kjenner til arrangørene og noen har fått det med se på ulike nettsteder. Det er i utgangspunktet en tilsynelatende sosial gjeng som har møtt opp.
– Under studiet har vi lært at de som viser interesse i starten er de såkalte “new evangelist”, de som tror på prosjektet og som baner vei for etternølerne, forklarer Svele.
Et rausere samfunn
– Vi ser at mange mennesker kan mangle nettverk av ulike grunner. Kanskje man nettopp har flyttet til Oslo fra en annen by eller man er innvandrer. Vi ønsker et rausere og mer inkluderende samfunn hvor man ser hverandre uten å nødvendigvis kjenne personen fra før, forklarer Caroline Aurora Grevstad, som er en av intiativtakerne til prosjektet Oslotalks.
Sammen med medstudentene Helena Svele, Viktor Emanuel Sanden Espedal og Anna Opland Stenersen har de satt i gang det de håper kommer til å bli ett av flere arrangement hvor osloboere kan møte andre ukjente og forhåpentligvis utvide nettverket sitt.
Hvordan knekke koden
Det å gå opp til fremmede og begynne å snakke ser ut til å sitte langt inne, men hvorfor er det egentlig sånn?
– Jeg må ha en grunn til å snakke med folk, enten at de ser lei seg ut eller at de går med et tøft antrekk, sier Milgo, en av deltakerne.
Flere nikker og er enige. Noen mener det handler om sosiale normer. Samtidig er det mange som er positive til å bli snakket til av fremmede uten at man selv tar intiativ til samtalen.
– Jeg tror det handler om hvordan vi møtes i dag, alt er så avtalt og arrangert flere uker i forveien, sier Justina.
Hun kommer opprinnelig fra Polen og er vant til at folk møtes mer spontant.
– Det er jo typisk at folk møtes og sier “det var sååå hyggelig”, men så går det et år til neste gang man sees. Man behøver ikke gjøre avtaler så stort og komplisert.
Handler om prioriteringer
– Jeg tror vi lever i en illusjon av at vi har så dårlig tid, men det handler kanskje mer om prioriteringer. Å vise raushet handler jo om å gi av vår tid til andre, sier Milgo.
Noen mener at sosiale medier gjør at man tror man er sosial uten at man faktisk er det.
Oslotalks vil fortsette å utforde folk til komme ut av komfortsonen. De avslutter med å gi alle en utfordring på veien hjem.
– Snakk med en fremmed på bussen!