Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Som følge av blant annet terroren i Paris, og nå nylig i København, ble utstillingen I Am Charlie kortet ned fra to dager til seks timer av sikkerhetshensyn. Kontrollpunkter med bevæpnet politi i nærheten av teateret måtte blant annet passeres før man kom inn i utstillingen, og sivilt politi befant seg også inne i lokalene.
Stemningen blant de fremmøtte var imidlertid upåklagelig, sikkerhetstiltakene til tross. UTO mottok 266 karikaturer fra et førtitalls ulike land rundt omkring i verden kort tid etter kunngjørelsen festivalen. Karikaturene hadde en spesiell beskjed om at ytringsfrihet ikke kan stoppes med våpen og at under alle omstendigheter vil pennen vinne kampen, ifølge arrangørene.
Fokus på ytringsfrihet og dialog
Venstre-politiker Yousuf Gilani, som deltok i debattdelen, mente hovedformålet med utstillingen handlet om kunne sette seg ned og skape dialog, istendenfor å dra frem våpnene.
– Utgangspunktet med utstillingen er å skape nye arenaer, og gi uttrykk for tanker rundt ytringsfrihet.
Han la til at arrangørene samarbeidet godt med politiet i forhold til sikkerhetstiltakene.
– Her har man satt i gang de nødvendige tiltakene kjapt. Spørsmålet man må stille seg er om det er slikt man vil ha det i tiden fremover.
Hva mener du selv?
– Jeg tror ingen vil møtes til en debatt med så høy sikkerhetsnivå, men verden har blitt mindre og mer globalisert. Hva som skjer i utlandet påvirker hva som skjer i Norge, og det får følger. I en modningsprosess er det viktig å sikre arrangementer som den vi har i dag, fortalte Gilani videre.
Satire kan ufarliggjøre
Gilani var soleklar på at satire som virkemiddel kan ufarliggjøre en svært polarisert debatt.
– Her har vi ingen karikaturer av profeten, men når det gjelder selve religionssatiren, så er det morsomt.
En kan jo trekke linjer i forhold til Vesten, og polemikken til filmer som Life of Brian?
– Kanskje. Men forskjellen er at når de filmene ble vist så tok ingen til våpen, i motsetning med siste tids hendelser. Skulle Allah noen gang trenge beskyttelse av den såkalte Profetens Ummah i Norge, da er det noe feil, og da må de lese Koranen. For da vil de finne ut at når profeten Muhammed ble sjikanert i sin samtid, så oppsøkte han den eller de som for sjikanen, viste tålmodighet og kjærlighet.
Ulike synspunkter
Samlingen førte tegnere fra så å si hele verden. Franskmannen Bernard Bouton, som selv kjente personlige flere av de drepte tegnerne fra bladet Charlie Hebdo, mente på sin side at ytringsfriheten var en rett man ikke kunne vike fra. Samtidig kunne man i enkelte situasjoner ha agert annerledes.
– En kunne fra bladets side forklart karikaturene fra 2012 på en langt bedre måte overfor muslimer, før ting kom helt ut av kontroll, ambassader ble nedbrent og folk drept, sa han under seminardelen, med henvisning til voldsbølgen som førte etter Hebdo-karikaturene samme år som utgivelsen av den svært kontroversielle islamkritiske filmen Innocence of Muslims.
Sara Qaed, tegner i den bahrainske avisen Al-Naba mente på sin side at ytringsfriheten kom med begrensninger og måtte handteres med ansvarlighet.
– Vi må være konsekvente. Skal vi ha satire så må det gjelde alle, og i samme kontekst. Ytringsfriheten må følge i samme forspor som rettferdighet og toleranse, mente hun.
– Vi må fortsette å utfordre
Amerikansk-mexicaneren Felipe Galindo Gómez, som har spesialisert seg på politisk karikatur, spurte seg hvordran man kunne kunne latterliggjøre ekstremister uten at man krenket religionen.
– Her har vi en viktig balansegang som vi må kunne få til, mente han.
– En av de kanskje største og viktigste refleksjonene vi må ta etter Charlie Hebdo er ikke selve ytringsfrihetsdiskusjonen, men om vi som tegnere, skribenter og kommentatorer vil fortsette å utfordre idéer og autoriteter.
