- Lærer å bli leder - 31.07.2016
- På jobb da det smalt - 22.07.2016
- Et liv som uføretrygdet: kampen for tilværelsen - 29.02.2016
To kvinner sitter på scenen. De er på alder med min bestemor og har på seg tradisjonelle folkedrakter. Så begynner de å synge, stemmene bærer langt ut i rommet og slynges tilbake fra de tunge kirkeveggene. De synger på to ulike språk, men med like såre stemmer og en innlevelse som bærer preg av mange års levd erfaring.
Ashugh Leyli har gjennom sang klart å bevare armensk fortellkunst. Sammen med kurdiske Dengbej Gazin forteller de om splittelse og kjærlighet på tvers av landegrenser.
Gazin kommer fra Van i Øst-Tyrkia. Før folkemordet var byen et kjerneområde for armenere, men er i dag primært bosatt av kurdere, en minoritet som også gjennom lang tid har vært diskriminert av den tyrkiske majoritetsbefolkningen.
Språk som kulturbærer
Fra Istanbul kommer sangeren Murat Iclinalca, en ung armensk kirkemusiker. Han har sunget klassisk armensk siden han var 8 år gammel og er en av få i Tyrkia som holder liv i den urgamle tradisjonen fra den armenske kirken, et av verdens eldste kirkesamfunn.
Han forteller at bestefaren som flyttet fra Øst-Tyrkia til Istanbul snakket armensk, men at moren hans ikke lærte det da hun vokste opp. At han ble sendt på en av de armenske privatskolene og siden sunget på armensk har vært viktig for å holde kulturen i live, sier han.
Lever fortsatt parallelt
– Armenere lever fortsatt ganske lukket i egne nabolag, sier Iclinalca.
Han tror det handler om at hendelsene fra 1915 fortsatt sitter friskt i minne og påvirker hvordan armenere lever i Tyrkia.
Han forteller også at mye har forandret seg. Da mange armenere tidligere valgte å emigrere, har den yngre generasjonen bestemt seg for å bli i Tyrkia. Etter drapet på den armenske journalisten Hrant Dink i 2007 har også spørsmål om diskriminering og forfølgelse av armenere blitt gjenopptatt og viktig å kjempe for.
Fakta:
Music Freedom Day 3. mars er etablert som internasjonal dag for å feire ytringsfriheten, og for å markere støtte til forfulgte og truede kunstnere på musikkområdet verden over.
Siden ytringsfrihetsorganisasjonen Freemuse tok initiativet i 2007 har mer enn 100 partnere i 36 land sluttet seg til.
Konserten i Kulturkirken Jakob den 3.mars fikk navnet Hundre års glemsel. Her deltok norske Elias Akselsen, Rune Arnesen og Gjermund Silset sammen med Murat Iclinalca, Ashugh Leyli, Dengbej Gazin, Dengbej Kazo og Marjan Vahdat – fem sangere fra minoriteter i området som ble rammet av folkemordet for 100 år siden.
Det armenske folkemordet som i år markerer 100 år er regnet som det første folkemordet i moderne tid.
Mer informasjon om hele programmetpå Red Zones nettside.