Foto: Privat
– Dere skjønner jo ingenting. Hele greia med å arrangere ekteskap er sykt gammeldags. Det funker ikke nå, for moderne jenter som meg.
Året er 1989. Stedet er Beirut, den krigsherjede hovedstaden i det lille arabiske landet Libanon. Jenta som roper ut sin frustrasjon mot foreldrene, heter Dalia. Hun er eldstejenta i huset der Faten, bokas hovedperson, jobber som hushjelp.
I likhet med Dalia, som drømmer om å bli kunstner, har Faten store planer for fremtiden. Hun er flink på skolen og har bestemt seg for å bli sykepleier. Men det kan hun ikke si til noen. I hvert ikke til foreldrene eller dem hun jobber for, et velstående par i et av Beiruts tryggere nabolag, som ikke så ofte rammes av eksplosjoner og angrep fra rivaliserende grupper.
– Faten er basert på en ung jente jeg kjente da jeg var tenåring, forteller forfatter Fatima Sharafeddine på telefon fra Libanon. – Hun var tjenestepike hos en av nabofamiliene, og akkurat som Faten var hun både intelligent og ambisiøs. Dessuten visste hun mye om forhold. Hun var forelsket i en av guttene i gata, så hun kunne fortelle om ting jeg ikke ante noe om på den tiden. Selv var jeg bare 15 år, og det å ha kjæreste var helt utenkelig.
Liberalisering
Boka, som på norsk har fått tittelen “Du, jente”, starter med at Faten kjører gjennom Beiruts gater, trist og forkommen. Hun er 15 år og foreldrene har bestemt at hun skal ta tjeneste som hushjelp hos familien Zein, som består av far, mor og to døtre på ni og 15 år. I bilen sitter Faten og gråter stille, men faren bare kjefter på henne fordi hun sutrer.
– Hvordan er det å være ung i Libanon i dag?
– Utviklingen har gått i liberal retning lenge. Mange flere jenter tar utdanning nå, og for mange unge er det nok lettere å ha kontakt med det annet kjønn enn det var på 1980-tallet. Men etter at krigen i Syria brøt ut, har vi fått en motreaksjon. Mye har å gjøre med religion, forteller Sharafeddine.
Libanon er et sammensatt land, religiøst sett. Selv om landet bare har 3,5 millioner innbyggere, er det hjem for sjiaer (27 prosent), sunnier (27 prosent), kristne (40 prosent) og andre mindre grupper.
– Krigen i nabolandet Syria har vekket til liv religiøse motsetninger og for mange foreldre ville det være en katastrofe om jenta i familien fant seg en mann med en annen tro. Folk mistror hverandre mye mer etter at IS for alvor startet sine herjinger, forklarer hun.
Sharafeddine forteller om et land som har blitt kastet ut i sosial og økonomisk usikkerhet etter at krigen i Syria brøt ut.
– Vi har to millioner flyktninger i landet. To millioner! De fleste er palestinere og syrere. I et land så lite som vårt legger dette enormt press på ressursene og hele samfunnsstrukturen. Mange unge føler ikke at de har noen fremtid her og gode hoder forsvinner ut av landet på løpende bånd. De flinkeste drar gjerne til Vesten.
Krigen som nøkkel
Libanon fikk uavhengigheten sin fra Frankrike i 1943. Siden den gang har landet hatt en turbulent historie, men har også vært preget av velstand i kraft av å være et finanssentrum i regionen. Landet gikk gjennom en opprivende borgerkrig fra 1975 til 1990 som krevde 120.000 menneskeliv. Krigen har satt dype spor. Sekterisme er selve kjennemerket på libanesisk politikk i dag. Dessuten har Syria spilt en viktig rolle i landets moderne historie. Syriske tropper okkuperte landet i hele 29 år, fra 1976 til 2005.
– For meg ble mine egne krigserfaringer nøkkelen til romanen om Faten. Det er min første ungdomsbok og jeg var usikker på hvordan jeg skulle gripe den an. Den eneste barndommen og ungdommen jeg kjenner, er sterkt preget av krig. Jeg var et lite barn da krigen brøt ut, og den tok ikke slutt før det året jeg forlot Libanon. Da var jeg 23 år gammel.
Sharafeddine forteller at det var en venn som til slutt overtalte henne til å skrive boka.
– Han sa til meg: “Hvis du føler du må skrive om krigen, så gjør det. Bare gjør det. Jeg vet du kan klare det”, sier hun.
Faten skånes for krigens redsler i boka. Hun er ikke redd for å dø, men frykter å bli lemlestet eller hardt skadet.
– Det var akkurat slik jeg følte det selv. Jeg var blitt så vant til krigen at jeg ikke lenger var redd for å dø. Men jeg gikk alltid rundt med en angst for å miste en arm eller et ben eller å få kroppen brent og vansiret, forteller Sharafeddine.
Men krigen er likevel ikke mer enn et bakteppe i boka. Det er historien om Fatens kamp for å få seg en utdanning og forelskelsen i Marwan som driver handlingen framover. Om hun får sin Marwan og sin universitetsgrad til slutt? Den som leser, får se!
Fakta:
Fatima Sharafeddine har skrevet og oversatt over 120 bøker. Hun har vunnet diverse priser for sine bøker, blant annet “Beste bok” i 2007 for boka Mountain Rooster” fra National Committee of the Lebanese Child og Beirut World Book Capitals pris for beste bok de siste tre årene for “My Skirt” i 2010.
