Foto: Discovery+
- Brukte rullestol i tre uker for å forstå karakteren - 08.02.2023
- Nye regler skal hjelpe ikke-digitale bankkunder - 14.09.2022
- Produksjonsfeil på nasjonale ID-kort – leveringstiden øker - 12.09.2022
Serieskaper og komiker Espen Eckbo er tilbake på skjermen med en ny adventskalender, Nissene i bingen. Dette er den tredje i rekken av nissereality. Kontroversen rundt “black face”-karakteren Ernst Øyvind Tvedt i den første julekalenderen, Nissene på låven, førte til avpublisering i fjor.
En av dem som reagerte på karakteren Tvedt, var Jamal Sheik. Han driver Instagram-kontoen Rasisime_i_Norge.
I år er det derimot ingen sure miner mellom nisser og antirasister. Det skriver Eckbo og Sheik på Instagram.
– Espen og jeg har hatt flere hyggelige samtaler og kom til enighet. Det viser at debatten var nyttig, sier Sheik til Utrop.
Sheik har sett flere episoder av julekalenderen og synes den er morsom.
– Det er kult at Espen har tatt til seg debatten, sier Sheik.
Fetteren ble innbytter
Sørlendingen Tvedt blir i årets nissereality erstattet av sin fetter, Jørn Stian Tvedt. I episode to får karakteren en oppgave han ikke har bedt om; å tømme en bøtte full av aske. Det ender med at karakteren Tvedt får asken i ansiktet. Dette blir sladdet for at ingen skal bli såret og støtt.
Eckbo, som befinner seg i en travel innspurt i etterarbeidet, tar seg likevel tid til å svare på spørsmål fra Utrop.
– Var du i noen gang i tvil om det var riktig å ta med scenen om sot og bøtta i episode to?
– Ja, jeg var i tvil om jeg i det hele tatt ville lage «Nissene i Bingen». Jeg tviler på alt jeg gjør, på hver eneste idé og hvordan den bør gjennomføres.
Sheik støtter Eckbos kunstneriske frihet.
– Det er Espens komiske vri på debatten, sier Sheik.
– En gjeng på 24 kritthvite skuespillere ville vært påfallende i dag uansett
Nissene i bingen har fått god mottakelse hos både kritikere og publikum. Etter én uke har 839 000 sett første episode av Nissene i bingen på TVNorge og discovery+, skriver Discovery Norway i en pressemelding.
– Vi ser at på TVNorge treffer vi ekstra godt i aldersgruppa 40-60 år, mens på discovery+ ligger hovedvekten på de mellom 20 og 39 år. Men andre ord har Nissene i bingen klart å favne både de som har et forhold til de tidligere julekalenderne til Espen Eckbo, men også klart å tiltrekke seg en helt ny seergruppe, sier Magnus Vatn, programdirektør i Discovery+.
Blant årets nykommere er det flere realitydeltakere med flerkulturell bakgrunn.
– I lys av at Nissene på låven ble avpublisert på grunn av “blackface”, var det viktig for produksjonen at det var mer mangfold i skuespiller-ensemblet?
– Det var viktig at casten reflekterte et gjenkjennelig utvalg av karakterer, både utseendemessig og personlighetsmessig. En gjeng på 24 kritthvite skuespillere ville vært påfallende i dag uansett, så akkurat det ble verken mer eller mindre viktig etter den saken, svarer Eckbo.
Humor og krenkelser
Eckbo er ikke den eneste komikeren som har opplevd å få programmet sitt fjernet. Avpublisering av Nicolay Ramms gameshow-parodi på NRK under årets sommer-OL er et annet eksempel. Flere komikere har offentlig uttalt at det er utfordrende å lage humor uten at noen blir støtt. Dette blir ofte omtalt som krenkorama.
I reality-dramaet Nissene i bingen, hvor 24 single mennesker skal leve parvis som Nissefar og Nissemor i 24 dager, dukker kjenningen “Rhino” opp fra Nissen på låven. Han blir stadig fornærmet.
– Karakteren “Rhino” blir raskt krenket. Er det et spark til krenkoramaet i samfunnet?
– Rhino dukket opp første gang for 20 år siden, og han var akkurat like lett å fornærme da som nå. Han ble ikke skapt som et spark til noen, men som en observasjon av en selvdestruktiv måte å være i verden på. At Rhino idag er blitt treffende samtidssatire, er bare flaks – eller uflaks, avhengig av hvordan man ser det, påpeker Eckbo.
– Ikke all humor holder seg over tid. Tror du Nissene i bingen blir avpublisert om 20 år?
– Det er vel sannsynlig at serien vil bli oppfattet annerledes om 20 år enn idag.
Men hvis du med «avpublisert» mener sensurert og forbudt, så tror jeg ikke det.
Jeg håper serien inneholder nok mellommenneskelig humor til at den kan glede seere i fremtiden også.
– Frykter du et trangere og mer snevert handlingsrom for humoren framover?
– Nei, selv den mest sutrete debattant ønsker jo bare at noen skal få dem til å le.
Og den deiligste latteren, er den som kommer når man kiler der hvor det pleide å gjøre vondt. Et kritisk publikum skjerper kravene til gjennomtenkt kvalitet, og det tenker jeg kan være bra for humoren.
