Gjør Mozart på Balkan-vis

• Author
• Recent Posts

Claudio Castello

Journalist i Utrop

Latest posts by Claudio Castello (see all)

• Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
• Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
• – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024

De fleste av oss har hørt Eine kleine Nachtmusik, eller en av Mozarts konserter eller symfonier. Dette er musikk som man gjerne forbinder med fiolin, piano og andre klassiske instrumenter. Men hvordan låter det med Mozart på trekkspill – og med balkanske rytmer og arrangement?

Det kan du få svaret på nå. Jovik Bræins Kyrie og Lazars og Meskovics Mozart Goes Etno inneholder nemlig Mozart gjenfortolket av Balkan-musikere. De to verkene er produsert i samarbeid med Igor Dunderovic og Dundervik Records, som i fjor ble Spellemannsnominert for utgivelsen På feil side av låven. Dunderovic jobber ellers med balkantolkninger av norsk folkemusikk.

De tre har valgt ulike veier til målet. Lazar og Meskovic, fra henholdsvis Serbia og Bosnia, begge med bakgrunn som utdannede musikere fra Norges Musikkhøgskole (NMH), har gått inn for et tradisjonelt balkansk repertoar.

Å lage Mozart på “sigøynervis” gir et sjarmerende kulturmøte.

Lett og naturlig
Lazar og Meskovic forteller utgivelsen kom lett og naturlig.

– Vi har med respekt og humor hatt det gøy med å omforme et mesterverk. Versjonen er strengt tatt en improvisasjon i et inspirert øyeblikk, men en av de som overlevde natta. Vi brukte mest tid på å overkomplisere det med mer avanserte ideer, for det er vanskelig å holde fast på én, enkel idé, siden vi har så mange fantastiske ideer, ikke sant? Men, det er jo den enkle ideen som holder lengst.

Spilte inn etter bakrus
Videre forteller duoen at mye av musikken ikke er planlagt.

– Gypsy Mozart var resultat av en bakrus dagen etter en stor konsert på Musikkhøgskolen. Vi hadde øvd så mye til konserten, og var nok litt lei av den samme rene fremføringen, og dagen derpå fikk underbevisste tanker slippe ut. En perfekt oppskrift på å få laget noe noe givende, klassisk musikk er et par drammer… og: “Halleluja”.

Ifølge artist og musiker Igor Dunderovic, som har vært med å produsere platen, er Lazars og Meskovic’ stil et godt eksempel på etnisk musikk gjort på en autentisk måte.

– Kombinasjonen av enestående teknikk og følelse er det som definerer de aller beste artistene. Serbiske Daniel og bosniske Almir tar i sin duett med sin musikalske arv fra Balkan, hvor mange ulike folkeslagslag med hver sin musikkstil har levd sammen i århundrer og påvirket hverandre. Å lage Mozart på “sigøynervis” gir et sjarmerende kulturmøte.

“Easy peasy”
– Sigurd, hvordan har det vært å lage å ta fatt på nytolkninger av Mozart, en komponist mange har stor respekt for?

– Egentlig har gått rimelig greit. Det var naturlig å velge balkaninspirert stil, siden jeg har drevet mye med det de siste årene. I arrangementet har jeg laget en nykomponert intro, med noen balkanklisjeer, som etterhvert går over i originalverket. Så sklir jeg ut og inn av originalverk og nykomponerte deler, nærmerst sømløst, vil jeg påstå. Hele basslinja er også splitter ny. Mozarts opprinnelige understemme er gjort om til en mellomstemme spilt av saksofon. Med solid kompetanse i klassisk komposisjonsteknikk var dette easy-peasy, sier han.

Langvarig platearbeid
For Jovik Bræin var Kyrie et langt mer tidkrevende prosjekt.

– Kyrie ble opprinnelig laget og spilt inn til en sirkusforestilling med Nysirkus Bjerke, i 2012 – sammen med andre nytolkninger av Mozart i helt andre stiler. Arrangering og innspilling tok et halvt år, fordi jeg kun jobber med instrumenter, ikke datagenererte lyder. Så tok det enda to og et halvt år før jeg fant på å diskutere utgivelse med Igor (Dunderovic). 

I forbindelse med utgivelsen har Jovik Bræin og produsent Dunderovic gjort en ny miks, med en nyinnspilling av darbuka (tyrkisk tromme, journ. anm.).

– Sånn er det. Én ting er å gjøre håndverket, en annen ting er å finne noe smart å bruke det til, og ikke minst å finne folk som vil være med på moroa, sier han videre.

– All musikk kan tolkes i alle stiler
– Er det en slags motivasjon for dere å vise Mozart, og andre ulike stiler som ikke har med balkansk musikk å gjøre, innenfor en “balkansetting”?