Foto: Den Norske Opera & Ballett/ Erik Berg
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Balletten La Bayadère har begeistret publikum og anmeldere over hele verden siden den for første gang ble fremført i St. Petersburg i 1877. Til våren blir den igjen å se på Den Norske Opera og Ballett.
Nyere oppsetninger av balletten har imidlertid møtt kritikk de siste årene. Hindulederen Rajan Zed, i Universal Society of Hinduism, hevder stykket bagatelliserer østlige religiøse tradisjoner. Han oppfordrer Operaen til å be om unnskyldning for å sette opp et stykke han kaller “upassende”.
– Operaen, som hevder å være «det eneste klassiske ballettkompaniet i Norge», burde ha vist en viss modenhet før de valgte en ballett som La Bayadère (Tempeldanseren), som viser vestlig karikering av østlig kulturarv og støtter etniske stereotypier, skriver han i en e-post til Utrop.
Orientalistiske stereotyper
Zed hevder stykket er basert på orientalske stereotyper, dehumaniserende kulturell fremstilling, feilrepresentasjon, samt støtende og nedverdigende elementer.
– Som mange andre anser hinduer også ballett som en rik kunstform. Men vi er godt inne i det 21. århundre, og et stykke som La Bayadère, som først ble presentert i St. Petersburg (Russland) i 1877, er utdatert og bør havne i historiebøkene.
Zed retter også sin oppfordring til kulturminister Anette Trettebergstuen, til styremedlemmer og ledelse ved DNB&O og til den norske nasjonalballettens sponsorer.
– Kulturministeren bør kunne se seriøst på spørsmålet om kulturell stereotypisering fra Operaens side, hvis styre er oppnevnt av kulturdepartementet.
Fjernet fra plakaten i Storbritannia
Vårt Land viser til at stykket hadde norgespremiere for to år siden. Med 65 dansere i indisk-inspirert palassprakt, byr forestillingen både på «hakesleppende øyeblikk» og «klassisk, eventyrlig opplevelse», ifølge anmelderne.
Flere anmeldere kritiserte også noen deler av oppsetningen. En av disse var Aftenpostens anmelder Maren Ørstavik. Hun mente balletten var «et overflødighetshorn av glitter og bravur med en emmen smak av orientalisme».
I Storbritannia har The Brook Theatre i Chatham tatt hindugruppens råd til seg, og fjernet elementer av La Bayadère fra plakaten. Teateret skulle fremføre deler av stykket i en skoleforestilling, men valgte å fjerne innslagene etter en revurdering.
Foto: Scillystuff
– Etter å ha sett på saken har lokalorganisasjonen som bidro til forestillingen, bestemt at de ikke vil fortsette med produksjonen av La Bayadère, sier Paul Cowell, kultursjef i Medway Council til Kent Online.
– Vi har som målsetning å fremme inkludering og mangfold til enhver tid. I fremtiden vil vi bestrebe oss på å sikre at alle forestillinger som finner sted i teatrene våre gjenspeiler disse verdiene, inkludert eventuelle tredjepartsbestillinger, sier han videre.
Kan bidra til ny diskusjon
Grace Tabea Tenga er skribent, kritiker og afrikansk-estetisk danser. Overfor Vårt Land sier hun at oppsetningen og debatten kan bidra til ny diskusjon om fordommer.
– Som en person uten indisk eller sørvest-asiatisk opphav, er det ikke min plass å avgjøre om La Bayadère bør settes opp eller ikke, sier Tenga.
Hun påpeker at slike diskusjoner ofte utelater gruppen det handler om.
– Nå får vi en ypperlig anledning til å løfte opp dem som representerer kulturen La Bayadère ble inspirert av, men som sjelden kommer til orde i ballettdiskurser.
Håper på debatt
Oda Tømte, kommunikasjonsrådgiver i Den Norske Opera og Ballett, sier til Utrop at man håper at gjennom denne oppføringen kan bidra til et ytringsrom, og ønsker debatten velkommen.
– La Bayadère ble opprinnelig skapt av Marius Petipa i St. Petersburg i 1877, i samme epoke og av samme koreograf som ga oss balletter som Svanesjøen, Nøtteknekkeren og Tornerose. Alle disse ballettene er preget av datidens holdninger – holdninger vi har en annen bevissthet rundt i dag. Diskusjonen om kansellering har blitt revitalisert i senere år, og vi mener at om man skal fremføre disse klassikerne, er man nødt til å plassere dem i en større kontekst og ta diskusjonen, noe vi som nevnt gjorde i 2019.
– Har dere vært oppmerksomme på kritikken denne oppsetningen har fått i andre land tidligere?
– Ja, vi er kjent med debatten rundt oppsetningen av La Bayadère. Dette var vi opptatte av da vi satte opp verket i 2019. Også den gangen kjente vi det nødvendig å sette verket inn i en større sammenheng, da ved å vise tilblivelsen av en ny La Bayadère parallelt med klassikeren. Vi hadde åpne prøver og samtaler hvor verkets kontroversielle sider og rettmessige plass i ballettrepertoaret ble diskutert. Ballettsjef Ingrid Lorentzen har også deltatt i paneldebatter internasjonalt, hvor samme tematikk har vært oppe til diskusjon, blant annet ved Staatsballett Berlin nå i høst
Vil ikke følge Zeds oppfordring
Videre viser hun til uttalelsen fra ballettsjef Ingrid Lorentzen til Vårt Land om hvorfor Operaen vil sette opp stykket uansett:
– Når vi diskuterer dette er jeg en av de som mener at kansellering, i dette tilfellet, ikke er svaret. Svaret etter min mening er å være framoverlent og å skape nye verk som står opp mot de gamle. Jeg vil heller bruke vår kraft til å skape verk for framtida, framfor å redigere fortida.
– Har noen med hinduistisk eller indisk bakgrunn blitt inkludert i arbeidet med dette stykket?
– Denne oppsetningen av La Bayadère ble laget av Natalia Makarova på 1980-tallet, basert på Marius Petipas 1800-tallsverk skapt i St. Petersburg. La Bayadère er en 1800-talls-fantasi basert på datidens fascinasjon med orientalske elementer, en eventyrballett plassert i en tid og et sted som aldri har eksistert.
Tømte forteller at 80-tallsversjonen av La Bayadère er en produksjon som opprinnelig ble skapt for American Ballet Theater.
– Versjonen vi viser i Oslo er et åndsverk skapt av Natalia Makarova, og produksjonen med scenografi og kostymer eies av Royal Opera House, Covent Garden i London. Dette er et åndsverk vi ikke har rettigheter til å endre på eller fjerne deler av, og dermed premisset for å fremføre verket.
