Da Bjørndal Sommerfestival skulle sette opp årets progam hadde de et dilemma. Rock, utepils og lys ut langt utover kvelden pleier å være en sikker vinner de fleste steder i Norge, men på Bjørndal i Oslo er det annerledes.
– Utekonsert med gitarmusikk og alkohol fenger ikke alle i vårt nærmiljø. Mange ønsker seg andre kulturelle innslag. Jeg snakket med Nina Tveit ved Bjørndal Frivillighetssentral og luftet tanken med å ha en arabisk flerspråklig litteraturkveld, med opplesere fra forskjellige land for å få lokalbefolkningen til å slutte opp om den flotte sommerfestivalen som hun arrangerer hvert år. Det resulterte i dette arrangementet Nidal Hamad og jeg dro igjennom under Sommerfestivalen, som ble arrangert i samarbeid med nettstedet al-safsaf.com, Mosaic og ikke minst Bjørndal frivilligsentral, forteller Nisrin Maktabi Barkouki.
Barkouki er, foruten å være spesialkonsulent ved Det flerspråklige biblioteket (se faktaboks nederst i saken) også ildsjel i Arabisk litteraturgruppe.
– For at arrangementet vårt skulle bli så inkluderende som mulig, la vi mye arbeid i å finne folk som kunne oversette og parallellese så mye som mulig av de stykkene som skulle framføres. Vi klarte å samle sju forfattere og flere titall tilskuere.
Barkouki er selv frilans oversetter og leste en del av tekstene til forfatter Nidal Hamad på norsk. Andre oversettere leste parallelt på engelsk og fransk.
– Målet vårt var at også de som ikke forstår arabisk skulle kunne delta. Arabisk litteratur er nok annerledes enn den norske og europeiske, men min erfaring er at litteraturen tar opp de samme temaene over hele verden: kjærlighet, håp og lengsler er noe som forener mennesker over hele kloden – nettopp fordi vi alle er menneske
Den arabiske litteraturgruppen startet opp i 2011 med bla Nidal Hamad som en av pådriverne, forteller Barkouki.
– Det begynte med at han samlet forfattere og poeter fra forskjellige arabiske land og hadde samlinger enten i hjemme hos hverandre, eller i små lokaler. Jeg ble invitert til en slik kveld i februar 2015 og skjønte fort at dette er noe å satse på. I det øyeblikket disse flotte arabiske tekstene gjøres tilgjengelig på norsk også, når de ikke bare ut til arabere og nordmenn, men også andre innvandrergrupper som er litteraturbevisste. Og dem er det mange av, hevder Barkouki.
Hun forteller at Arabisk litteraturgruppe alltid jobber etter samme flerkulturelle prinsipp som de anvendte da de lagde arrangementet på Bjørndal Sommerfestival.
– Her har vi alt fra arabiskspråklige kurdere via syrere, palestinere og libanesere til sudanesere og marokkanere. Gruppa er åpen for alle uavhengig av religiøs tilhørighet og andre gruppeidentiteter. Det er veldig viktig for oss, ikke minst i dag hvor vi hører mye tragisk om sekterisk konflikt ute i verden, f eks mellom sunni- og sjiamuslimer. Vi ønsker å være en motvekt mot splittelser av alle slag, sier hun.
På Bjørndal Sommerfestival gikk med andre ord rockekonsertene og ølserveringen som planlagt, men den arabiske litteraturkvelden gikk også av stabelen og tiltrakk seg et litt annet publikum enn dem som vanligvis er å se på arrangementet.
– Det var hyggelig å se at både minoriteter og majoriteten møtte opp for å høre på opplesningene. Det gir mersmak, sier Barkouki, som allerede er i gang med å planlegge en ny, flerspråklig litteraturkveld som skal finne sted til høsten.
Fakta:
Det flerspråklige bibliotek, er et kompetansesenter for bibliotektilbud til språklige minoriteter. Deichmanske bibliotek ble tidlig tillagt et nasjonalt ansvar for det flerspråklige tilbudet, og fra 1975 har Staten bevilget et årlig beløp til virksomheten. I 1983 opprettet Deichmanske bibliotek “Avdeling for innvandrerlitteratur”. I 1996 skiftet avdelingen navn til “Det flerspråklige bibliotek” og ble lansert som nasjonalt kompetansebibliotek av Statens bibliotektilsyn. Det flerspråklige bibliotek holder til på Deichmanske bibliotek.
