Foto: Wikimedia Commons
I to år har Khan fulgt en gruppe briter for å finne ut hvorfor vanlige skoleungdommer slutter seg til rekkene av religiøse krigere og jihadist-bruder. Hun ble inspirert etter at hun hørte om fremmedkrigeren Abu Muntasir, som også er en viktig stemme i filmen, skriver Aftenposten.
– Ungdom har i tre generasjoner vært byttedyr, nærmest blitt spist opp av ekstreme grupper. Fortsatt forfører jihad-budskapet Vestens unge. Hvorfor det er sånn? Først når vi forstår – og finner svarene, kan vi takle og konfrontere jihads destruktive makt, sier Deeyah Khan til avisen.
Khan er norsk filmregissør med pakistansk opprinnelse. Hun slo igjennom som tenåring under navnet Deepika. I 1995 forlot hun Norge og bosatte seg i London etter hets fra konservative miljøer.
Overfor avisen The Independent utdyper hun hva hun mener med at problemet med ekstrem islamisme i Vesten har vart i “tre generasjoner”;
– Det mange ikke forstår er at denne bevegelsen ikke er ny. Den er tre tiår gammel i Vesten. Trenden med at man går etter folk som lever her – i Storbritannia, Danmark, Belgia – begynte tidlig på 1980-tallet, og siden den gang har det vært den ene konflikten etter den andre. Vi legger ikke merke til det før nå fordi ISIS er så fullstendig grusomme og så offentlige og bruker kameraer for å spre det. I Vesten våknet vi ikke før 11. september og framover, sier hun.
Filmen “Jihad” handler blant annet om Abu Muntasir. Han er vokst opp England. På 80-tallet blir han forkynner med et ekstremt islamistisk budskap, men på 1990-tallet skifter han ståsted. Slik fremstiller han det i alle fall selv i filmen. Han får en åpenbaring mens han driver hellig krig jungelen i Burma.
– Jeg får et syn. Ser barna mine i disse guttenes sted. Å være i jungelen, leve i møkk og spise dårlig mat er ikke en lidelse. Lidelsen er tanken på om barna mine en dag bærer våpen. Se dem bli lemlestet og blåst i stykker av en bombe etter befaling fra lederne, som kjemper for falske idealer og en krig som aldri kan vinnes.
Men før han kom så langt, hadde han rukket å omvende mange til ekstrem islamisme. Alays Karmani er en av dem.
– Selvfølgelig tilgir jeg ham. Man må jo forstår at vi alle har vært unge. Og dumme. Vi så rett og slett ikke hele bildet, sier Karmani til Aftenposten.
Han forteller han trengte en tilhørighet etter å ha opplevd rasisme i Storbritannia.
– Det er vanskelig å være ung, vanskeligere å være ung muslim. Vanskeligst å være ung, muslim og ensom i et vestlig samfunn der alle er opptatt av krigen mot terror. Uansett hva jeg gjorde for å passe inn, ble jeg sett på som en outsider, sier Karmani.
