Sterk interesse for film om Arne Viste

I nesten to år har regissør Thea Elisabeth Haavet, som driver filmselskapet Soulspace film, fulgt menneskerettsaktivisten Arne Viste og flere av de papirløse migrantene han har gitt arbeid til. Målet er å lansere dokumentarfilmen Den fordømte hjelperen i løpet av 2023.

– Fortellingen om Arne Viste er en historie et stort publikum bør få innsikt i, sier Haavet.

Viste ble i høsten 2019 dømt til ett års betinget fengsel for å gjennom vikarbyrået Plog ha gitt arbeid til asylsøkere uten lovlig opphold og arbeidstillatelse. Ankene til lagmanns- og Høyesterett ble avvist, i likhet med en klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i fjor.

Viste mener det er en menneskerett å ha mulighet til å forsørge seg selv og at Grunnlovens paragraf 110 også gir ureturnerbare asylsøkere rett til å arbeide. Han ser på det som et kall fra Gud å hjelpe de papirløse og nekter å gi seg.

I nesten to år har regissør Thea Elisabeth Haavet, som driver filmselskapet Soulspace film, fulgt menneskerettsaktivisten Arne Viste og flere av de papirløse migrantene han har gitt arbeid til. Målet er å lansere dokumentarfilmen Den fordømte hjelperen i løpet av 2023.

– Fortellingen om Arne Viste er en historie et stort publikum bør få innsikt i, sier Haavet.

Viste ble i høsten 2019 dømt til ett års betinget fengsel for å gjennom vikarbyrået Plog ha gitt arbeid til asylsøkere uten lovlig opphold og arbeidstillatelse. Ankene til lagmanns- og Høyesterett ble avvist, i likhet med en klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i fjor.

Viste mener det er en menneskerett å ha mulighet til å forsørge seg selv og at Grunnlovens paragraf 110 også gir ureturnerbare asylsøkere rett til å arbeide. Han ser på det som et kall fra Gud å hjelpe de papirløse og nekter å gi seg.

100.000 på tre dager

Etter å ha filmet på lavbudsjett i ett og et halvt år med litt støtte fra Fritt Ord, er filmskaperne nå avhengig av mer økonomisk støtte for å kunne filme og klippe videre.

– Vi har allerede fått noe støtte fra Fritt Ord og Viken Filmsenter, men for å utløse mer støtte trenger vi noe egenkapital, forteller Haavet til Kristelig Pressekontor.

Hun startet derfor en innsamling på folkefinansieringsplattformen Spleis med et mål om å samle inn 150 000 kroner. Allerede etter tre dager hadde prosjektet fått over 100 000 kroner fra over 250 givere.

– Dette viser at det er mange som ønsker å bidra til at filmen kan bli en realitet, sier en takknemlig regissør.

Nå håper hun de kan samle inn mer enn det opprinnelige målet slik at filmen kan bli enda bedre og raskere ferdig.

– Samtidig er det mye som fremdeles pågår i saken som vi ønsker å få med i filmen.

Interesse fra NRK

Haavet har tro på at filmen vil bli presentert for et stort publikum når den er ferdig. Blant annet har NRK vist interesse.

– Vi var med i en konkurranse under Bergen filmfestival med vel 50 deltagere. Vi var en av 13 filmer som ble valgt ut og fikk pitche vårt konsept til NRK.

Av de 13 filmene som fikk presentere seg for NRK ble 7 valgt ut til å få økonomisk støtte. Den fordømte hjelperen var ikke blant dem.

– Vi fikk ikke utviklingsstøtte, men de likte ideen og var åpen for å kanskje kunne kjøpe og vise den når den er ferdig. Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger, sier Haavet.

Hun tror også at engasjementet som vises på Spleis kan være med å overbevise kanaler om at dette er en film de bør vise.

En av dem som har støttet filmen på Spleis er presten Stian Kilde Aarebrot som jobber som ansvarlig for trospraksis i Areopagos.

– Fortellingen om Arne Viste både inspirerer meg og sparker meg på leggen. Vi trenger å høre og se mer av slike fortellinger. Derfor valgte jeg å bidra, sier han.

Vil lage balansert fremstilling

Selv om filmskaperne har et sympatisk syn på det Viste gjør sier regissøren at dokumentaren også vil la motstanden mot prosjektet hans komme til syne.

– Det er ingenting som heter at filmskapere er objektive lenger. Alle er farget av egne synspunkter, men vi ønsker å lage en film som er balansert. Motstanden mot Arne Viste kommer også fram i filmen, for eksempel i rettssakene. Da får vi også høre de andres argumenter. Filmen er ikke et kampskrift for Arne Viste, men et portrett av ham der vi følger ham over tid, sier Haavet og legger til:

– Det er stor uenighet om det han har gjort og det gjør det til en viktig sak å belyse. Noen mener han er en kriminell og han er dømt for dette, mens andre mener han er en menneskerettighetsforkjemper.

Haavet ser på Vistes historie som en del av en trend i Europa der strengere asylpolitikk fører til at flere tyr til sivil ulydighet og flere og flere blir dømt for å hjelpe mennesker på flukt.

– Men dette er en unik sak i Norge og derfor synes vi det er viktig å belyse den. Vi håper å starte debatt og refleksjon, sier hun.